Ei nydeleg, sterk, trist, men likevel livsbejaande bok. Byrjinga har ein parallell til gresk mytologi, Athene som blir fødd av faren Zevs, deretter blir vi med på historia om Anna som skal bo i en vanleg svensk fosterfamilie. Kontrastar mellom det store og det vesle livet, kvardagsrealisme kontra draum og fantasi, det er så bra gjort. Eg har lest boka på norsk, men etter å ha hørt Linda Boström Knausgård sjølv lesa i eit opptak frå Louisiana, vil eg lesa resten av forfattarskapen på svensk. For eit språk!
Dette er en kort, sterk bok som blander mytologi med nærgående realisme. Myten om Atenes fantastiske fødsel veier opp og gir flukt til den ellers triste beretningen om psykisk sammenbrudd. Linda Bostrøm Knausgård har gitt denne historien skikkelig dramatisk nerve. Absolutt verdt å lese.
En dose gresk mytologi, en dose sinnslidelse - og litt om livet som fosterbarn hos en varm, svensk familie tilhørende pinsevennene. Anna blir født omtrent slik Athene sprang ut fra Zevs: av sin far, 12 år gammel, gjennom hodet. De mytologiske referansene gjennomsyrer teksten. Far blir innlagt på psykiatrisk sykehus, og første del av boken handler om Annas liv hos fosterfamilien Birgitta, Sven, Ulf og Urban. Deretter får Anna et sammenbrudd, og blir tvangsinnlagt på psykiatrisk behandling. Resten av boken er det psykiske sammenbruddet sett innenfra, slik det oppleves fra pasienten. Perspektivet har en parallell til Beate Grimsruds En dåre fri.
Jeg likte boka. Skildringene av forsøkene på å få en koselig og fellesskapsorientert familie fra fostermor Birgitta, er det mest håndgripelige, fint og naturlig fortalt. Lurte litt på om det mytologiske var ment å skulle være en del av sinnsforvirringen, men tror ikke det er ment slik.