Bokelskere.no

Sarah og Clarissa vokser opp sammen, men utgangspunktet deres kunne ikke vært mer forskjellig. Sarah er slave ved Allen-plantasjen, og Clarissa er datteren i huset. Cornelius er far til begge jentene, men det er kun Clarissa som er ektefødt. Da Clarissa gifter seg, blir Sarah gitt i gave til henne fra faren. Hun må flytte til en ny plantasje, og være Clarissas tjener, men Sarah har drømmer. Helt fra hun var ganske liten har hun fantasert om å rømme fra plantasjen, selv om det er strengt forbudt. Disse planene fører til uforutsette hendelser, og det får uante konsekvenser for både Sarah og Clarissa.

Lettlest om et kjent tema, men med en litt annen vri, der man får historien til både slave og eier.
Leses i Trondheim lesers leseutfording der temaet denne måneden er FNs bærekraftmål nr. 8 - anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Jeg synes denne boka gir et ørlite innblikk i slaveriet og den enorme forskjellen mellom plantasjeeiere og slaver. Allikevel kommer vi aldri innunder huden på noen av hovedpersonene, og jeg synes det blir overfladisk og lite spennende. Pluss for en overraskende slutt, som ihvertfall jeg aldri så komme.
Jeg stusser litt over bildet på omslaget, for hvis dette er ment å være Clarissa og Sarah, så er det altfor stor aldersforskjell på de. Men, det kan jo være Theodora og Sarah.
Terningkast 3.

Etter å ha lest Barnepiken, Bursdagsgaven, Bienes Hemmelige Liv etc, hadde jeg store forhåpninger til denne boken, men de ble dessverre ikke innfridd. Syntes boken ble for overfladisk, og man fikk aldri helt følelsen av hvem disse personene var, det var på nippet, men det glapp.

Vi får følge Sarah Cambell og Theodora Allen. Theodora Allen er gift med plantasje eieren Cornelius Allen, og sammen har de 3 barn. 2 gutter som vi ikke får høre noe om nesten før på slutten og Clarissa. Sarah Cambell er uekte datter av Corenlius Allen som han har med slaven/elskerinnen Emmeline. Sarah er like gammel som Clarissa, og de er en blanding av barndomsvenner og frue/slave. Jeg savner høre Clarissa's stemme, noe man får et inntrykk av man får da men leser hva boken handler om.

Jeg syntes det er rart Clarissa's 2 brødre er helt fraværende til på slutten. De kan ikke være så mye eldre, så rart de ikke er mer framme før.

Jeg kjøper heller ikke helt slutten. Man skjønner det er noe med barnet til Clarissa, men at det da skulle være Isaac, Sarah's mann som er faren, og at det bare blir avslørt nærmest i en bisetning på slutten, blir litt for platt. Som om forfatteren ble litt lei, og måtte ha en overraskende avslutning.

Hjerteskjærende om livet på plantasjer og slaveritiden i Amerika på 1800-tallet. Jeg blir likevel aldri lei.... troverdig historie - tror jeg i alle fall.

Tre kvinner freistar å oppnå fridom, på kvart sitt vis. Slavejenta Sarah, plantasjeeigarfrua Theodora, og plantasjeeigardottera Clarissa, har alle fått sine stemmar med i boka. I kvar sine kapittel lar dei handlinga spinne fram: Sarah og Clarissa er halvsystre. Alle veit det, og alle overser det. Sarah vert oppdratt til å vere Clarissa si kammerpike, og skal følgje ho når ho giftar seg. Boka handlar ikkje berre om diskriminering av slavar, men om kvinner generelt - det er tre svært ulike kvinnelagnadar me møter i Bryllupsgaven.

Denne boka kunne vore så bra - forfattaren er kunnskapsrik, og det er mykje drama i forteljinga. Diskrimineringsproblematikk i ulike former, med sørstatane som fargerikt bakteppe, kunne ha vore grunnlag for noko flott. Men boka vert aldri heilt forløyst, og sjølv om historien er full av dramatikk opplevast det heile likevel litt slapt.

Boka er lettlest, og fin som "feriebok", men ikkje ei bok eg kjem til å plukke opp på ny.

Boka tar for seg slaveriet i Sør Amerika på midten av 1800-tallet. Jeg synes den var helt grei med gode beskrivelser av slavenes levekår. Imidlertid var det et eller annet med skrivemåten som ikke fenget meg helt. Lange partier med dialoger og noen partier jeg ikke fikk "tak" i trakk boka ned for min del.Tittelen på boka synes jeg ikke passet til innholdet. Måtte etterhvert sjekke originaltittelen da jeg var sikker på at den het noe annet. Men det gjorde den altså ikke. Men for all del-jeg angrer ikke på at jeg har lest denne historien