Vond handling. Alt må leses mellom linjene. Det blir kjedelig. Skummer meg gjennom
En av de beste bøkene jeg har lest i år! For en vakker, sår og vond bok! Jeg leste den med klump i halsen, det er alltid vondt å lese om omsorgssvikt, men så er det liksom noe godt i fortellingen også.
Alt det lyse og alt det mørke, Brynjulf Jung Tjønn
For meg ein heilt ny forfattar, men når nokon nemnte hans namn i same setning som Carl Frode Tiller, lasta eg ned boka.
Ei bok om kjærleik på tross av omsorgssvikt - som går i arv. Vi følger Vibeke i sitt liv med sin far og tante, så dottera Hildegunn sitt liv. Dramatisk, men jordnært og lavmælt.
At nokon ser likheit i Tiller si Skråninga? Tja, kanskje det, men ikkje heilt det nei, men allikevel ei bra bok.
En vond historie om omsorgssvikt i to generasjoner, men skrevet i et vakkert og poetisk nynorsk. Anbefales.
Hildegunn kommer på overraskende besøk til moren, Vibeke. De har ikke møttes siden Hildegunn ble tatt fra moren som jentunge. Nå er hun både gift og gravid, uten at moren har fått vite noe.
Vibeke lurer på hvorfor Hildegunn plutselig har kommet. Hva vil hun?
Så settes vi tilbake i tid, og får Vibekes historie fortalt, og den er ikke akkurat lystig.
Hva skjedde med Vibeke, og senere Hildegunn?
Nydelig skrevet om vondt tema.