En helt OK bok
Stakkars, for ei hjelpeløs lita fille... sånn sjølmedlidenhet har jeg aldri orka... første del av boka, svak toer. Men så kom vendepunktet og som etter det dro snittet kraftig opp. Den mest komplette og mest troverdige karakteren var bikkja... har alt glemt hva den het...
Jeg tror denne boka kom på kant med meg allerede på første side. Jeg skal ikke si hvorfor, da må jeg sette spoiler alert på dette. Jeg syns folka er en smule platte og jeg tror ikke på dem, forfatteren er for ung og har lagt for mye fokus på kulhetsfaktoren og ikke brukt nok ord på denslags ting som kunne bære fortellingen. Vektleggelse av det platte og overfladiske. Denne boka blir nok fort glemt, men det er greit, den var fort lest også.
En svak treer.
Hvorfor det sto "internasjonalt bokfenomen" på bokens omslag forundrer meg. Grei handling, noe overdrevet og lite troverdig forhold mellom hovedpersonen og naboen i Irland. Eller grei og lettlest egentlig, men ikke noen høydare.
Forfatteren har tatt tak i bunnløs sorg og voldsom livsappetitt. Men heldig er den som har en venn som hovedpersonen har når det forferdelige skjer. Den handler også om hvordan det finnes en vei ut av sorgen. Livet blir aldri det samme igjen, men det kan leves, til og med gleden kommer tilbake.