Viser 1 til 3 av 3 omtaler
av Shin Kyung-Sook. Utgitt 2013 (norsk utgave).
Etter å ha lest "Ta vare på mamma" i januar ble jeg veldig glad da jeg fant en ny roman fra samme forfatter. Mannen min lurte på om jeg skulle lese "Ta vare på mamma" én gang til, fordi coveret på "Jeg kommer med en gang" likner utseendemessig. (Jeg skal forsåvidt det, men ikke før senere i sommer. Hihi..) Før jeg begynte lesingen gledet jeg meg veldig. Noen romaner er enkle å lese, ved at de har et enkelt (og kanskje kjedelig) plott, oppbyggingen er kronologisk og synsvinkelen for eksempel er personal 1.person (jeg-synsvinkel). Er det lov å påstå at en del bestselgere er litt kjedelige når det gjelder disse tingene?Andre romaner gjør at en får noe å bryne seg på som "Ta vare på mamma". Det er litt godt!
Om boka fra forlaget Press sine nettsider:
"Det var kaldt og fullt av snø ute den morgenen telefonen ringte. Men så fort hun hørte stemmen i den andre enden, var Chong You tilbake i ungdommen igjen. Myong-so hadde vært kjæresten hennes da, på åttitallet, mens Sør-Korea fortsatt var et militærdiktatur. Men for å overvinne verden hadde de holdt sammen, de fire: Tan, Mi-ru, Myong-so og henne. Sammen hadde de vandret i Seouls gater, sammen hadde de snakket, lest og skrevet, sammen hadde de delt drømmer, sår og skuffelser. Hvis en av dem hadde det vanskelig, hadde de alltid sagt: «Jeg kommer med en gang». Nå må Chong You vende tilbake til historien de en gang delte. Hva hadde skjedd med vennene? Og hvorfor hadde hun og Myong-so blitt fremmede for hverandre?
Shin Kyong-sook vant i fjor Bookerprisen for Asia for den vakre og sterke Ta vare på mamma tidenes mest solgte roman i Sør-Korea, oversatt til nitten språk, en bok om familie, slektskap og nærhet som ble elsket av kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt. Med Jeg kommer med en gang har Kyung-sook skrevet en gripende og perspektivrik roman om vennskap, kjærlighet og lojalitet ? om kampen for å leve riktig under umulige omstendigheter. Teksten tar oss med til en verden langt borte, som vi nordmenn vet lite om. Men samtidig får den oss til å spørre: Hvem var menneskene som hjalp oss å holde våre liv sammen akkurat da vi trengte dem som mest? Og har vi fortsatt å si til dem: «Jeg kommer med en gang»?"
Så hva tenker jeg? Denne romanen er like god som den forrige! Ikke les dette som om denne er en oppfølger, for det er den ikke. Også i denne romanen møter vi mennesker som ikke nødvendigvis snakker godt sammen, og som har en del de ønsker (?!) å skjule for de rundt seg. Det er mange ulike skjebner som møtes i denne romanen, og som hos Murakami er det flere skjebner som ender livet sitt fordi nettopp livet oppleves som for vanskelig. På jakt etter svar, blir livet for vanskelig å leve, og man får heller ikke hjelp fra andre utenfra (og noen vil kanskje heller ikke ha hjelp?) Tine (blogger) skriver at handlingen kunne foregått hvor som helst, men kunne den egentlig det? Gatedemonstrasjoner, kultur og "matmøter" gjør at jeg ikke nødvendigvis tenker dette. Møter folk hverandre på samme i for eksempel et vestlig land? Denne romanen fikk meg i hvert fall litt mer matinteressert, for her nevnes både den ene og den andre småretten.
NB: Det dukket opp noen grammatikkfeil her og der, dårlig korrekturlesning?
Romanen(e) anbefales på det sterkeste!
vakker, poetisk, trist om vennskap og kjærlighet, i en for meg ukjent kultur. Interessant og fengslende bok
Sist sett
