Bokelskere.no

Dette var en stor roman, - i dobbelt betydning. Gjennom 840 sider er vi inne i hodet til den unge gutten – senere unge mannen – Theo Decker; vi ser alt han ser og opplever alt han opplever, og det er ikke lite! Alt er tett, godt og grundig skildret, både guttens opplevelse av å miste moren på en grufull måte og livet hans etterpå, samt de fysiske omgivelsene han levde i, - jeg føler nå blant annet at jeg har vært en tur i New York! Det er vel dette som kalles en dannelsesroman, og assosiasjonene går både til John Irving, Paul Auster og J. D. Salinger, samtidig som det lenge var noe Dickensk over historien.
Dessverre ble boken i lengste laget for meg, og fascinasjonen avtok etterhvert som historien utviklet seg og i svært lange drag skildret hendelser som jeg ikke er så begeistret for, - for å si det på den måten. Men mot slutten tok den seg faktisk opp og samlet alle trådene inn i de store eksistensielle spørsmål, som hva som er gode og onde handlinger, tilfeldighetenes betydning, meningen med livet, kunstens tilstedeværelse og over det hele: tiden som en stor sammenbindende opplevelse, - flott gjort!

Noen meget bra partier, andre mer seige og for omstendelige.. Les mer her

Boken handler om oppvekst - valg, konsekvenser, å finne seg selv og å akseptere den du er. Det siste kapittelet oppsummerer dette. Boken bør nok leses i sammenheng for å få frem dette poenget. Lengden på boken kan i så måte være utfordrende, da det ikke alltid er like lett å holde motivasjonen og fremdriften oppe. Det er mulig boken kunne blitt enda bedre hvis den hadde vært kortere - mer destillert.

Fantastisk god bok. Stillitsen får litt ujevn kritikk av kritikere i aviser/ media. Jevnt bra, men for noen skurrer det litt. Jeg hører til de som synes dette er et mesterverk! Adresseavisens kritiker sier det best. Sitat:"umoderne, storslagen og vidunderlig!"

NB! Et godt råd til nye lesere, ikke Google kritikker før du leser boka. Det blir Spoiler Alert. Bare sett deg godt til rette i gostolen, åpne boka og nyt! Suverent, genialt, en klar sekser på terningen.

Harry Potter for voksne. Morsom, lettlest og interessant, men lite som fester seg over tid.

spennende, mange gode tanker og refleksjoner, gøy om antikviteter OG jeg greide ikke ta inn alt- @bør nok lese den minst en gang tilk

Lest mars 2016.
Innbydende tjukk bok, med omslag som tiltaler bokelskeren.
Gjennomgående godt språk, med noen mindre flyt problemer.
Oppdelt i kortere kapitler som gjør lesingen lett og uanstrengt.
Historien oppleves som relativt troverdig, men en hovedperson som forteller i "jeg" form. Artig historie som kretser rundt en ting, men u.t har imidletid noe problemer med å sympatisere med historien og besettelsen til hovedpersonen.
Hovedpersonen føles fortellende og kan dvele ved vendinger i historien som oppleves som mindre interessante for leseren. Og kan periodevis henfalle til lengre utgreininger om føles som fyllstoff.
Alt i alt; OK bok, men ingen stort høydepunkt.

Ca. 400 sider for lang... Mye fokus på dophue Theo...

En fengende bok med en fantastisk historie og interessant persongalleri. Spesielt godt likte jeg hovedpersonens venn Boris. Tror likevel ikke at det er en bok jeg vil anbefale til alle, selv om jeg personlig i utgangspunktet gir den en sekser. Det som trekker den ned til en femmer i mine øyne, er at enkelte sekvenser av boken på 840 sider kunne vært litt kortet ned.

Variert og troverdig