Ottos mor er alkoholiker. Hun har nok med seg selv og har ikke overskudd til å ta seg av sønnen sin. Otto må derfor klare seg selv. Stadig får han beskjed av mora om ikke å finne på noe tull. Det er viktig at barnevernet holdes på avstand. Otto gjør så godt han kan, men i skogen møter han tryllemannen som lærer ham tryllekunster og forer ham med sjokolade. Tryllemannen ser ham, og selv om Otto vet at han bør holde seg unna, klarer han ikke la være å oppsøke ham…
Dette var hard kost! I begynnelsen hadde jeg riktignok litt problemer med å tro på fremstillingen av forholdet mellom mor og sønn. Ei mor kan umulig være så selvsentrert og fraværende som mora til Otto? Etter å ha tenkt meg litt om, kom jeg imidlertid frem til at alkohol og rus sikkert altfor ofte fører til denne typen omsorgssvikt. Enda mer skremmende synes jeg likevel det er at de barna som utsettes for omssorgsvikt av foreldrene, skal utsettes for nye overgrep av andre voksne som plukker dem ut nettopp fordi de er så sårbare. Det blir en slags ond sirkel.
Tryllemannen er ikke ei bok jeg vil anbefale for hvem som helst. Til det er historien for opprørende. Boka er imidlertid veldig god og historien er viktig, med jevne mellomrom trenger vi å minnes på at overgrep faktisk skjer. Tryllemannen anbefales for voksne som jobber med barn og for ungdom i skolesammenheng, hvor man i etterkant av lesingen diskuterer eller skriver om boka. Yngre barn bør lese Tryllemannen sammen med voksne for å bearbeide inntrykkene underveis.
Opprinnelig publisert i Karis bokprat
Fysj! Denne boka kasta jeg fra meg etter å ha lest siste ordet. Denne boka provoserer. Bør leses og diskuteres!