Jeg-personen i boka er den unge kvinnen Ella. Hun er oppvokst i Bergen, men har i voksen alder slått seg ned i New York der hun arbeider som journalist. Men så kommer beskjeden om at begge foreldrene hennes har omkommet i en bilulykke, og hun reiser tilbake til Bergen for å ta seg av alt det praktiske i forbindelse med dødsfallene. Hennes forhold til foreldrene har så langt fra vært nært og tett. For øvrig har hun liten tilknytning til Bergen. Hennes eneste tante og onkel bor der, dessuten har hun en god venninne fra ungdommen, Lilli. Til Ellas store overraskelse bor det nå en leieboer i en del av foreldrenes villa. Det er den gamle kvinnen Rakel. Hun har en bemerkelsesverdig historie å fortelle fra livet sitt. Hun vil at journalisten ella skal nedtegne denne historien. Rakel er opprinnelig fra Bratislava. Her vokste hun opp i en harmonisk familie av jødisk herkomst i årene før første verdenskrig. Men da situasjonen begynte å bli vanskelig for jødene, valgte foreldrene å sende Rakel og hennes litt eldre bror, Aron, sammen med en gruppe jødiske barn til Norge. På reisen knytter Rakel seg til en jevnaldrende jente, Hannah. I Oslo kommer noen av barna i familer, mens andre blir plassert på barnehjem. Rakel og Aron blir sendt videre til Bergen. Her skal de bo hos et barnløst ektepar, Sigrid og Johan. Sigrid er vennlig og varm, men svak. Mannen hennes er dominerende og forlanger god disiplin, noe som særlig går ut over Aron som er heller svakelig og innesluttet av natur. Etter en tid blir også venninnen Hannah plassert hos en bergensfamilie. Kontaktpersonene (folk fra Nansenhjelpen) ønsker ikke at de to jentene har for mye kontakt med hverandre. Det er viktig å skjule at det finnes en forbindelse. Likevel klarer de to jentene ofte å treffe hverandre i smug. Så kommer krigen også til Norge. I sommerferien blir Rakel og Aron sendt til slektninger av vertsfamilien som har en gård på Sørlandet. Her tilbringer de flere somre. Etter en tid slutter det å komme brev til barna fra foreldrene i Bratislava. Så blir Aron syk. Han kommer på sanatorium, men sykner bare hen og dør. Nå er rakel helt uten familie. Nansenhjelpen beslutter at de jødiske barna må sendes over til Sverige. I sverige bor barna på barnehjem, og da krigen er slutt, blir de fraktet tilbake til Norge og anbrakt på et nytt barnehjem i Oslo. Rakel er nå blitt tretten år. En fem, seks år senere er Rakel ansatt som hushjelp hos en fornem familie i Oslo. Sønnen i huset er student. Han og den unge hushjelpen forelsker seg i hverandre og omgås i smug når foreldrene ikke er til stede. Rakel tror at denne unge mannen, Herman, vil bli en del av fremtiden hennes. Så blir Rakel gravid. Hermans mor tar saken i egne hender. Rakel må øyeblikkelig slutte i jobben. Fram til fødselen slal hun bo på et slags mødrehjem, og over hodet hennes blir det ordnet med adopsjon av det kommende barnet. Det blir ei jente, men Rakel vil ikke se henne. Ikke lenge etter blir hun kjent med arbeideren ellef Lien. De gifter seg og kort tid etter er Rakel på nytt gravid. Hun får sønnen Erik og deretter datteren Maria. Ellef kommer ofte sent og beruset hjem om kveldene. Familien drømmer om en moderne leilighet på lambertseter. De prøver å legge opp penger, men så viser det seg at Ellef har spilt bort alle sparepengene. Rakel er rasende på mannen, men Ellef prøver å bli tatt til nåde igjen. Hans egen far forlot i sin tid familien, og Ellef vil på ingen måte bli sammenliknet med ham. Rakel trenger penger for å komme seg vekk. Hun oppsøker Herman. Mor og barn får seg billett til amerikabåten. Hannah har allerede bodd lenge i New York. Meningen er at Rakel og barna i srarten skal bo hos henne. Men da de er framme, har hannah forsvunnet, sporløst. Den lille familien må ta til takke med å bo på et lite, spartansk rom. Rakel får seg arbeid på en kafé. Etter hvert kommer hun til å trives riktig godt med de nye arbeidskameratene sine. Om kvelden går hun på kveldsskole for å få de nødvendige eksamene slik at hun kan begynne å studere. Men sønnen erik trives ikke ordentlig i det nye landet. Han savner faren sin som han hadde et godt forhold til, Rakel som dro fra Ellef uten å fortelle hvor de skulle, er livredd for at han skal oppspore dem. Derfor holder hun seg mest mulig vekk fra andre nordmenn. Men i all hemmelighet skriver Erik til faren sin, og plutselig dukker Ellef opp. Han tar med seg sønnen tilbake til Norge, men Erik trives ikke særlig der heller siden faren har slått seg sammen med en ny kvinne, og etter noen år er gutten tilbake i USA igjen. Rakel på sin side blir kjent med en mannlig stamgjest fra kafeen, en litteraturprofessor. Et vennskap utvikler seg langsomt og ender med ekteskap. Det blir en lykkelig tid for Rakel som selv blir lærer. I løpet av Rakels lange fortelling går en sannhet opp for Ella. Hennes egen mor, Sofia, var Rakels førstefødte datter, hun som ble adoptert bort. Det var henne den aldrende Rakel var kommet til Norge for å oppspore.