Elizabeth ankommer Aleppo sammen med faren for å hjelpe armenske flyktninger. Året er 1915. Her møter Elizabeth Armen, en armensk ingeniør. Han er på flukt, og de to forelsker seg, men de blir raskt adskilt av krigens omstendigheter.
I nåtid, nøster Laura opp i besteforeldrenes fortid. Hun reiser til Syria for å løse en hemmelighet, som har vært gjemt i generasjoner.
En roman basert på historiske hendelser, som ikke er så kjent. Interessant og godt skrevet.
God historie, men veldig dårlig språk.
Vi skal til Syrias og Aleppos flyktningeleire med armenere. Amerikanske Elisabeth har reist til Syria sammen med sin far for å hjelpe flyktningene. Hun treffer den armenske ingeniøren og soldaten Armen, og det oppstår søt musikk. Armen må flykte ut av landet og de skilles. De skriver brev til hverandre som det tar uker før de får.
Romanen skifter mellom flere personers perspektiv, samt tidperspektiv, noe jeg synes ble ganske slitsomt, samt det det aldri ble noen flyt i romanen for min del. Jeg slet med å la meg engasjere, men leste likevel ferdig. Det er også pakket inn mye historiske data, og det er mye grusom vold skildret. Det armenske blodbadet er utvilsomt en grusom historisk begivenhet, men må man virkelig beskrive så detaljert alle mulige slags lemlestelser? For meg ble det alt for mye, men nå er jeg også ganske følsom for slikt.