I bokas åpningsscene befinner vi oss ved Nationalteateret, og det er stykket Hamlet som skal settes opp. Nikolas Faber er en aldrende og nokså grinete skuespiller, som slett ikke liker at det stadig kommer yngre krefter til teateret "hans". Faber har hatt suksess i sin skuespillerkarriere, og er nettopp ferdig med innspillingen av en TV-serie om drapsetterforskeren Holmen.
Etter hvert som handlingen i boka skrider frem, får den klare paralleller til handlingen i Hamlet. Bl.a. hjemsøkes skuespillerinnen som skal spille Ophelia - Sofia - av gjenferd. Dessuten får hun anonyme telefonoppringninger, ofte med sitater fra Hamlet.
Faber forsøker å beskytte Sofia, som egentlig er en nokså ensom kvinne. Noe har han tross alt lært om etterforskning i rollen som Holmen ... Da det begynner å dukke opp flere lik, sprer uhyggen seg i teateret.
Jeg ble skuffet over boka. For det første tok det litt for lang tid før den ble spennende, og for det andre bar opplesningen med Nils Nordberg for mye preg av radioteater. Men det var kanskje meningen? Det som imidlertid var interessant med boka, var å få innblikk i forfatternes tolkning av Hamlet - med Faber som talerør. Dessuten var enkelte av personbeskrivelsene samt rivaliseringen om roller og status ved teateret fornøyelig.