Bokelskere.no

Jeg må innrømme det: bøkene til Nicholas Sparks har sjarm. Romantikken og kjærligheten oser fra hver side. Vaskeekte feelgood romaner hvor man vet hva som kommer til å skje, men allikevel bare må lese. For de er så forføriske, så fengende, at man sluker bøkene og sukker av hengivenhet. Denne boken er intet unntak. En historie jeg ikke ante noe om på forhånd, men som jeg slukte i løpet av få dager. Den når ikke helt opp til Toner fra et piano eller Minnenes melodi, men er søren meg ikke langt unna. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den lengste reisen.

Veldig klisjé, men likevel en av de beste og fineste bøkene til Sparks. Den kan for min del ikke helt måle seg med f.eks The Last Song, men jeg liker at det e mange fellestrekk i bøkene hans selvom det e vidt forskjellige historier.
Best likte jeg historien om Luke og Sophia, mens delen om Ira og Ruth ble litt vel lang, kjedelig og strevsom å komme seg gjennom. Boka var likevel elskverdig og jeg likte filmen minst like godt. En fin ungdomsbok eller som en lettlest, slappe-av-bok. Best på originalspråket!

En original innfallsvinkel, fiktiv, mysteriøs, velskrevet, det er så. Møte med fortiden. Flettet inn i nåtiden.To kjærlighetshistorier, hvor bare den ene "holder vann" . Opplegget lovet så bra. Men.
For meg manglet den en nerve, et mål. Hvor vil man hen. Underholdning , kanskje for mange. Ikke for meg, i den grad. Men et terningkast som dette, fortjener den likevel.