Bokelskere.no

Nokså langdryg og kjedelig. Det skjedde nesten ingenting. Dette er den dårligste boken hun har skrevet.

Liker vanligvis Karin Fossum sine bøker, men denne falt ikke i smak. Likte ikke fortellerstilen og hovedpersonen irriterte meg. Dine kunne jeg slått over v

Alvar Eide er ensom. Han har rutiner på alt han foretar seg. En kveld oppsøker han forfatteren, ber om å bli hovedperson i boken hun skriver på. Hadde han visst hvilke følger det ville få, hadde han nok tenkt seg nøyere om før han kom med en slik bønn. Brått dukker en kvinnelig narkoman opp i livet hans, og tryggheten han har hatt omkring seg begynner å rakne. Hun er som en igle, og han greier ikke å si nei.

Måten forfatteren vinklet boken på ved å la en av sine "personer" dukke opp en kveld etter at hun hadde lagt seg, var en genial måte å introdusere Alvar Eide på. Den forsiktige, snille, litt kjedelige mannen grep meg med en gang. Boken kunne like gjerne vært om meg, eller en annen som har vanskelig for å si nei. Da kan det jo gjerne bli slik at en styres i retninger en egentlig ikke ønsker, fordi en ikke evner å si klart ifra når nok er nok, selv når en forstår at en blir utnyttet.
Boken var på mange måter lærerik, flere ganger måtte jeg smile, noen ganger le. Da Alvar Eide skaffet seg katten han så lenge hadde ønsket seg, fikk jeg tårer i øynene. Dette er den første boken jeg har lest av Karin Fossum, det blir garantert ikke den siste. Jeg gir lydboken en sterke femmer, og legger ved mine varmeste anbefalinger.

Etter en treg start ble jeg helt revet med. Måtte bare få vite hvordan det skulle gå med prosjektet Alvar Eide. Mer om romanen og min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget

I bokas åpningsscene våkner jeg-personen, en forfatter, opp ved lyden av en mann som har trengt seg inn i hennes soveværelse. Utenfor huset hennes står fremtidige romanfigurer i kø for å få en rolle i bøkene hennes, og denne mannen har sneket i køen. Han er desperat ute etter et liv og en historie.

Mannen er Alvar Eide, en unnseelig mann, som pliktoppfyllende møter opp på jobb i et kunstgalleri hver eneste dag. Er det av ondskap eller har romanen tatt makten over henne når forfatteren utsetter Alvar for den ene prøvelsen etter den andre? Hun introduserer nemlig en ung narkoman kvinne i livet til Alvar, Etter hvert utnytter hun ham til siste trevl, og Alvar klarer ikke å sette foten ned for henne. Men tross alle prøvelsene og den fortvilelsen disse medfører, er Alvar aldri i tvil om at det han egentlig vil er å leve. Selv ikke da han er på randen av selvmord, tviler han. Til slutt må forfatteren gripe aktivt inn i et forsøk på å forhindre den rene katastrofe. Vil hun klare det?

Dette er en av de merkeligste krimbøkene jeg noen sinne har lest! Samtidig var den besettende og jeg klarte ikke å stoppe før boka var ferdiglest.