Viser 1 til 10 av 25 omtaler
Boken er godt skrevet, og man blir engasjert i hovedpersonens fortelling. Jeg synes dog at progresjonen i fortellingen tidvis går for tregt og at han blir litt for omstendelig. Det er derfor en litt svak 5er fra meg, men allikevel absålutt en bok som er verd å lese.
Og der fikk jeg også lest denne. Jeg gikk til den med høye forventninger, men de ble bare delvis innfridd. Det er lett å engasjere i seg i verden og historien, men jeg klarte ikke helt å få sansen for hovedpersonen/fortelleren Kvothe. Unge Kvothe (som man stort sett følger) er selvgod og arrogant, og i tillegg er han best i alt mulig. Bøker om unge menn på eventyr er vel ofte slik. En rammefortelling med den eldre Kvothe som forteller om sin fortid, gjør at boka har et hakket mer reflektert forhold til disse klisjeene. Men ikke et særlig stort hakk, for den eldre Kvothe forteller en nøye regissert versjon av sin egen historie, og den bærer nå preg av de samme (litt irriterende) personlighetstrekka. Jaja.
Men det er jo noe med disse historiene om supertalentene som møter og overvinner motstand, jeg leser engasjert videre selv om jeg irriterer meg. Og jeg ser frem til å lese andre bok i serien, når enn det blir.
Kvothe begynner å fortelle. Han forteller om da han var barn og reiste rundt i en trupp med artister med sine foreldre. Om da han levde som gatebarn blant kriminelle. Han forteller om da han var en ung mann og klarte å komme seg inn på en legendarisk magiskole. Han forteller om årene på skolen. Han forteller om Denna som han ble forelsket i.
På 875 sider er vi kommet frem til han er en ung mann. Historien er utrolig detaljrik og språket beskrivende og levende. Det er som du er der, ved siden av Kvothe i de utrolige og talløse eventyrene hans. Han har en egen evne til både å rote seg opp i ting og til å oppsøke dem. Samtidig så mestrer han også alt han støter på. Kanskje ikke med en gang, men alltid til slutt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne boken er en av de bøkene som er totalt verdt å lese!
I denne boken har Patrick Rothfuss skrevet så bra og med så interesante personer at denne boken er ett "must"! Denne boken fikk meg til å være oppe nermest hele natten (På denne tiden var jeg på barneskolen) men det var sommerferie, så når jeg hadde sovet i 2-3 timer, leste jeg bare litt til. Denne boken skildrer oppveksten og bragdene til Kvothe, mer vil jeg ikke si ;) Les den! Anbefaler på det sterkeste. favoritt boken min av de jeg har lest!
Det er så lenge siden jeg har blitt sugd inn i en bok på denne måten, og når det skjer så merker jeg hvor mye jeg har savnet det! Holy lord! Har lest til langt på natt, så takk og lov for noen rolige partier, da er det mulig å få tre timers søvn før jobb.
Det er ikke så ofte jeg henger meg opp i språket (da skal det som regel være ganske dårlig), men her stoppet jeg opp flere ganger for å lese beskrivelsene og sammenligningene om igjen. Språket er kreativt og overraskende. Akkurat som historien. Gleder meg som en unge til å få neste bok i posten, og er allerede trist for at bok nummer tre ikke er ferdig ennå. Planlegger å trøstelese "spinn-offen" Silent things når den tid kommer.
Vindens navn er en koloss av en bok på nesten 900 sider, men jeg feide overraskende lett gjennom boka. Enten så var den lettlest, eller så var den såpass god at sidene bare blafret i vei. Boka er starten på et rikt eventyr der vi blir kjent med Kvothe. En tilsynelatende anonym vertshuseier, men noe skjuler seg under overflaten. Han blir kjent med en skriver, eller en kronikør som han blir kalt i boka, og da begynner Kvothe å fortelle hvem han virkelig er. Derfra og ut får vi høre om oppveksten til Kvothe, om hans tragedier og bragder. Boka skildrer meget godt fantasy-universet og legger et godt grunnlag for den videre fortsettelsen, men enkelte steder er den langdryg. Man skal være passe fantasy-interessert for å komme gjennom enkelte partier. Men boka vekket interessen min for Kvothe og jeg kommer nok til å lese bok to også.
Jeg har lenge hatt lyst til å lese denne serien, men jeg har alltid utsatt å begynne på serien, på grunn av lengden på bøkene. Jeg har egentlig ikke noe problem med svære bøker; jeg synes egentlig det er ganske koselig å lese noen skikkelig svære bøker i blant. Men jeg var egentlig ikke sikker på om jeg kom til å like The Name of the Wind. Og jeg hadde aldri motivsjonen til å bare begynne på boka. Men så, en dag, så bare bestemte jeg meg for å lese den, og jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det, fordi denne boka var fantastisk!
Først og fremst, ikke bli skremt av lengden på boka! Ikke gjør den feilen jeg gjorde, fordi jeg er skikkelig sur på meg selv over at jeg ikke har begynt på denne serien tidligere! Så hvis du har denne boka på hylla, gå å les den med en gang! Fordi denne boka fortjener ikke å bli dekket av støv på hylla, som den har gjort hos meg i noen måneder, hehe. . .
Noe som jeg synes er veldig interesssant og originalt med denne trilogien, er at bøkene tar for seg en mann som forteller livshistorien sin utover tre dager, altså hver sin bok tar sted fra hva han forteller i de tre dagene. Det synes jeg var skikkelig kult, og det er en veldig original måte å fortelle en fortelling på.
Jeg synes egentlig det er vanskelig å skrive omtaler om bøker som jeg elsker. Så jeg har egentlig ikke mye å skrive, annet enn at jeg elsker skrivestilen til Patrick Rothfuss. Den er lett og lese, men samtidig veldig fortryllende. Det er en diger bok, men den går egentlig ganske fort å lese, hvis man bare har motivasjonen til å sette seg ned for å lese videre.
I tillegg så er det et digert persongalleri, med mange interessante karakterer som alle har sine egne personligheter og alle virker ekte. Du legger også merke til hvordan karakterene vokser og utvikler seg gjennom boka, og jeg elsket å lese om Kvothe og alle de andre karakterene.
Dessuten, så virker verdenen som Rothfuss har skapt, veldig troverdig. Jeg synes det var veldig lett å leve seg inn i boka og handlingen, og alt passet så godt sammen. Jeg har egentlig ingen ting å klage over. Rett og slett ingen ting.
Det eneste jeg har lyst til akkurat nå, er å begynne på bok to. Men den har jeg dessverre ikke! Jeg kommer definitivt til å kjøpe den andre boka i serien snart, fordi jeg har veldig lyst til å vite hva som kommer til å skje videre i handlingen og i serien generelt. I tillegg har jeg lyst til å ha lest bok to før bok tre kommer ut (som ikke kommer ut på en stund, ser det ut til), fordi da er jeg klar for å lese bok tre med en gang den kommer ut. Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste! Både til folk som elsker fantasy, men også dem som ikke vanligvis leser slike typer bøker.
Opprinnelig publisert på bloggen min!
Patrick Rothfuss har skapt noe helt eget innenfor fantasi med denne første boken om Kvothe. Jeg er stor fan av Ringenes Herre og Game of Thrones, og er nå også en stor fan av Kongedreperkrøniken. Det som skiller seg mest ut med Patrick Rothfuss' hovedperson er at han ikke bare er tvers gjennom god, eller tvers gjennom ond. Dette gjør det veldig lett å assosiere seg med han, til motsetning fra vanlige helter i fantasi som ofte blir opphøyd med umenneskelig godhet, eller ondskap.
For mange kan boken virke langdryg med tanke på de detaljerte beskrivelsene av omgivelsene Rothfuss bruker for å trekke oss inn i stemningen og handlingen.
Ellers må jeg trekke frem jobben oversetteren har gjort, den er intet mindre enn enestående. En dårlig oversettelse kan ta livet av enhver blivende tungvekter i bokverdenen, som jeg dessverre fikk smertelig erfare da jeg forsøkte meg på den norske oversettelsen av den første boka i Game of Thrones serien.
Oversetter Morten Hansen burde få en ærespris for jobben han har gjort med Vindens navn.
Da var jeg ferdig med fantasy romanen om Kvothe. Han forteller sin egen historie, om sin oppvekst og søken. Det er en helte historie og en historie om kjærlighet og magi. Det er action og det er sorg. Jeg likte boka veldig godt, det er lenge siden jeg har lest en fantasy roman. Jeg kjøpte neste bok på engelsk, den er i et bind og kostet 129. Mens den norske utgaven er i to bind og kostet 149 pr stk.... Det er litt magi det også. Litt mørk magi
Sist sett
