Hadde jeg plukket opp denne i en slitt pocketutgave fra ei bruktboksjappe, hadde jeg nok avskrevet den som pulp. Når den er en av bøkene Karl Ove Knausgård har plukket ut for (re)utgivelse i sitt nystarede Pelikanen forlag (it's odd that pelican being there, ain't it?), tvinges man jo likevel til å stille spørsmålet om den har litterære kvaliteter utover det.
Nå kan vel noe av bakgrunnen for utgivelsen skrives på kontoen for Knausgårds fascinasjon for det tredje riket (jeg kan jo skyte inn at det finnes betydelig mer interessante sosiale eksperimenter fra forrige århundre enn det - i tillegg til sin brutalitet, ble det jo det tredje riket også svært kortvarig, kanskje nettopp på grunn av sin brutalitet - verdenssynet var ikke bærekraftig for å beskrive det med et nyere ord).
Men boken har likevel kvaliteter - kanskje først og fremst i skildringen av fråtseri og dekadense. Den framstår kanskje som exploitation-versjonen av Fabrice D'Almeidas "Med pisk og champagne". Men SÅ fantastisk er boken heller ikke. En god firer på terningen, men den når ikke opp til forventningene skapt av Steffen Kvernelands fantastiske forsideillustrasjon.