Bokelskere.no

Denne boken likte jeg meget godt. Fint med flere sånne bøker der man får litt innsikt i politiets fremgangsmåter. Terningkast 6.

Menneskejegeren
Veldig alvorlig interessant om ekte kriminalsaker og saksgangen i hvordan drapsgåtene ble løst av Kripos.
De fleste sakene han skriver om er godt kjent fra mediene fra før for de aller fleste av oss som har levd en stund.
Asbjørn Hansen forteller med engasjement, forståelse og empati. Han viser også til hvordan han intuitivt får en følelse av om folk snakker sant eller ikke i avhør, og om både lettelsen og fortvilelsen som kommer, både for forbryteren, drapsetterforskeren, - og ikke minst alle andre involverte av familiemedlemmer på begge sider, - og særlig de menneskene som har opplevd å miste noen av sine kjære, når endelig den mistenkte innrømmer sin skyld og avslører sin kriminelle handling.
Den drapsgåten han ikke fikk et endelig svar på, plager ham fortsatt, etter at han ble pensjonert.
Jeg skulle gjerne ha sett at han skrev ei bok til, om flere av de sakene han har jobbet med som drapsetterforsker i Kripos.

Endelig en bok som på en saklig, men likevel fengende måte, beskriver hvordan Kripos arbeider med drap og andre forbrytelser. Greide ikke å legge den fra meg.

Nøkternt og godt fortalt om livet som Kriposetterforsker og arbeidet med noen av de alvorligste drapssakene (inkludert id-arbeidet etter tsunamien i Thailand) i Norge de siste 20 årene. Hansen klare å formidle en, for de fleste, fjern og dystert verden. Gjennom tydelig billedbruk og skildringer av sine inntrykk fra jobben som drapsetterforsker gjør han denne verden mer tilgjengelig enn det de aller fleste kriminalromaner makter.

en bra bok med noe informasjon om de forskjellige sakene, skulle selv ønsket litt mer av sakene, kanskje har valgt mindre saker og mer om de. ellers en bra bok

Asbjørn Hansen bokdebuterer med en dokumentar om sine erfaringer som Kripos-etterforsker. Resultatet er blitt en gripende bok som også gir et godt innblikk i norsk politiarbeid.
(...)
Det er fort gjort at en bok som omhandler reelle drap kan bli spekulativ. Det er sterke saker Hansen tar for seg i boken. Mange av drapsofrene var unge, og ble utsatt for meningsløse forbrytelser. Omstendighetene rundt drapene er i mange av sakene forferdelige.Likevel klarer Hansen å skrive om de ulike forbrytelsene på en svært respektfull måte. Her er ingen grafsing i blodige og grusomme detaljer. Med et nøkternt språk presenterer han de faktaene som han har anledning til å gå ut med. Dette gjør boken enda sterkere for leseren. Spesielt sterkt er slutten på kapittelet som omhandler Baneheia - saken. Her skildrer Hansen avslutningen på et avhør av en av de drapsdømte i saken. Et avhør som ble gjort på åstedet for forbrytelsene.

Boken har en god oppbygging. Selv om sakene i seg selv byr på mye dramatikk, øker Hansen spenningen ved måten kapitlene bygges opp på. Her gjøres det flere ganger bruk av cliffhangere, mens historien glir inn i ulike sidespor. Det gjør boken vanskelig å legge fra seg. Når jeg likevel måtte ta pauser i lesingen, hadde det kun sammenheng med at sakene som ble skildret er sterke og at jeg ble grepet av skjebnene til flere av dem som omtales i boken. I utgangspunktet er dette en bok som man fint kan lese ut på en kveld. Det er også veldig mange gode refleksjoner og bilder i teksten. Jeg ble fascinert av forfatteren på grunn av dette.

Apropos ofrene: Det som hever denne bokens kvalitet, er måten Hansen tar for seg nettopp ofrene i de ulike straffesakene. Han viser dem som mennesker som aldri skulle ha behøvd å bli utsatt for det de ble utsatt for. De skildres på respektfullt vis. Jeg synes også Hansens beskrivelser av sine møter med de som senere er blitt dømt i flere av sakene også er gjort med respekt. Han viser dem som mennesker. Ikke som monstre.

Sakene Hansen tar for seg i Menneskejeger er saker media har skrevet mye om tidligere, og jeg kjente til flere av dem fra før. Det blir likevel noe annet når man får dem presentert fra en som var med på å etterforske og, i flere av tilfellene, oppklare forbrytelsene. Det gir en annen vinkel.

Jeg synes også det var særlig interessant å lese om det nitidige arbeidet som ligger bak en hver oppklaring i en kriminalsak. Kriminaletterforskning er ikke like spennende som den man blir presentert for i krimbøker. Her er det snakk om dager, uker og i noen tilfeller år med rutinepreget arbeid, og lange tider borte fra egen familie. Ikke minst er det interessant å se hvordan politiarbeidet har utviklet seg fra sak til sak, etter som teknikken har kommet lenger og lenger. Hansen gjør også sammenlikninger med politiarbeid i andre land, som i USA. Menneskejeger oppleves ikke bare som en utgivelse i true crime - sjangeren. Aspirerende krimforfattere vil også kunne ha god nytte av å bruke boken i sin research rundt politimetoder.

Mitt ankepunkt til boken er at den burde vært gjennom en grundigere korrekturlesing før den ble utgitt. Det er litt for mange skjemmende skrivefeil i boken. Det er synd, fordi dette er ellers en veldig god bok. Menneskejeger er en bok som gjør inntrykk, og som man ikke glemmer med det første. Da hadde det vært greit å slippe å irritere seg over skrivefeil og manglende ord i teksten. Den manglende korrekturen er dermed årsaken til at jeg ikke gir boken mer enn 4. Innholdsmessig står den til en femmer.

Hele anmeldelsen her