Viser 1 til 2 av 2 omtaler

For en utrolig bok! Rushdie, som måtte gå under dekke med et fiktiv navn, Joseph Anton (Joseph etter Joseph Conrad, og Anton etter Anton Tsjekhov), skriver her om disse lange, vonde årene etter denne skjebnesvangre dagen i 1989 da diktatoren i Iran, ayatollah Khomeini, utstedte sin fatwa mot forfatteren av Sataniske Vers (Khomeini har aldri lest Sataniske Vers, men en rådgiver maste om at den var sterkt blasfemisk). Rushdie skildrer med besk humor hans kamp for frihet, for ytringsfriheten. Boken er fremdeles brennaktuell i våre dager hvor kritikk av religion fortsatt kan få dødelig utfall. Likevel er ikke boken like mørk som det kan se ut til, for det er mange små glimt av glede i den, f.eks. er Salman Rushdie/Joseph Anton en familiekjær mann som elsker sin sønn, og hans venner og elskede er høyst fascinerende mennesker.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En veldig detaljert selvbiografi hvor forfatteren prøver å beskrive ni år i evig redsel for at noen skal eksekvere den dødsdom som er idømt ham av en fanatisk religiøs leder i et muslimsk land (Iran). Forbrytelsen er å ha skrevet en roman " Sataniske vers". Denne boken er skrevet som en annen persons selvbiografi. Dermed skriver han en historie om "ham" i stedet for "jeg". Hele tiden er det nettopp dette som er forvirrende, for meg. En drøss kjente personer treffes underveis, ikke å forglemme prominente personer som USA's president Bill Clinton og "Jernladyen" Margareth Thatcher , tidligere statsminister i Storbritannia. Utover det en rekke kultur-personligheter, selvfølgelig mest forfattere , de mest kjente i samtiden, og enda flere.
Dette utgjør et enormt persongalleri, men lykkeligvis trenger ikke leseren forholde seg så mye til dem. De blir mest å bruke som kulisser, et bakteppe for forfatteren gjennom sin kamp. Denne kampen er jo først og fremst en kamp for å overleve , men også å prøve å leve et alminnelig, det vil si for ham et produktivt liv. Det blir da også en kamp mot angsten, naturlig nok. Det sentrale budskap, som han heldigvis får sterkt frem, er kampen for ytringsfriheten. Noe som jo alle vil mene er uhyre viktig! Boken er meget velskrevet. Og den er spennende. To årsaker kanskje til at jeg aldri ga opp å lese den helt til slutten. Den er, tross, alt på 642 sider. Men der er et intens driv over handlingen, det hele er godt komponert , og ingen sider føles overflødige. En god bok , som jo også blir en del av litteratur - og kulturhistorien.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

AvaJoannLinnKirsten LundMonica  SkybakmoenMorten JensenEivind  VaksvikLailaHelen SkogTrude JensenDolly DuckSolveigReidun SvensliIngunn SPiippokattaReadninggirl30Torill RevheimFindusHeidiHilde Merete GjessingEmil ChristiansenTine SundalKari ElisabethAnniken RøilIngvild SAnne-Stine Ruud HusevågOle Jacob OddenesFride LindsethMarit HøvdeG LskognymfenEllen E. MartolmarithcVannflaskeVibekeBjørn SturødSynnøve H HoelBjørg L.IreneleserKoriander