Bokelskere.no

En lett og underholdende "damekrim" som minnet meg en god del om skotske Alexander Smith McCalls bøker om botzwanske Mma Ramotswe. "Shadow Play" foregår på østkysten av Malaysia, og er den første i en serie krimbøker kalt "Kain Songket Mysteries". Kain betyr silke på malaysisk, og "songket" er navnet på en spesiell type vevde tekstiler der gulltråder veves inn i silkeveven - songket-tekstilene er kostbare stoffer som brukes i bryllupsklær og andre særskilt fine drakter. Mesterdetektiven i bokserien er en "godt voksen" dame som lever av å selge songket og batikk på markedet i en by i Kelantan-provinsen. Etter et drap i nabolaget beslutter hun at politiet ikke vil klare å løse saken uten hennes hjelp, og boken handler om hvordan saken gradvis rulles opp og mordgåten finner sin løsning.

Handlingen har et godt driv og det er lett å følge historieforløpet. Heltinnen er "et grepa kvinnfolk" som som nevnt har flere likhetstrekk med Mma Ramotswe. Bokens fremste fortrinn er at man får et innblikk i kultur og tradisjoner i Øst-Malaysia - som i parentes bemerket er eksotiske selv for innbyggerne i andre deler av landet. Jeg lot meg underholde, men irriterte meg litt over dårlig korrekturlesning og et par anakronismer - som at politiet i Øst-Malaysia påstås å bruke telefax til å sende bilder av mistenkte fra en stasjon til en annen; handlingen er lagt til 1970-tallet, og jeg betviler at politiet i bushen i Øst-Malaysia satt med fax-maskiner flere år før den første telefaksen ble tatt i bruk i Norge (dét skjedde i 1980, ifølge wikipedia) ...

Jeg har gitt "Shadow Play" terningkast fire, og ser ikke bort fra at jeg kan komme til å lese flere av bøkene i serien. Hovedmotivasjonen min vil i så fall være å få flere innblikk i kulturen I Kelantan-provinsen. Forfatteren har utført sosialantropologiske feltstudier i området, og jeg stoler på at de kulturelle rammene hun setter opp for fortellingene sine, er representative for det hun erfarte selv på 1960- og 1970-tallet.