Tim Moore's bøker gleder meg på så mange måter... Temaet passer overordentlig godt for en anglofil som har tilbragt deler av oppveksten i det britiske øyriket, og særdeles mange timer i baksetet med en kanskje litt sær, historielskende, far bak rattet. Men det er Moores fantastsiske humor og språk som løfter det hele til en sterk femmer, og gjør at jeg stadig vekk må dele et sitat, lese en paragraf høyt, eller tenker at "åh, den formuleringen må jeg rappe". Lærerikt er det også. What's not to like?