Viser 1 til 2 av 2 omtaler
Noen ganger kan en bok med selv den kjedeligste framside og tittel være en aldri så liten perle! Voksesmerter av Thor Soltvedt er en slik bok. Rett nok skjønner jeg henvisningen til løvetannbarn som er det begrepet som blir brukt på de barn som klarer seg tross all motgang og utfordringer de måtte ha i oppvektsen.
I boka møter vi Dag som en dag leser avisen der en person fra barndommen er omtalt. Slik begynner Dags reise tilbake til oppveksten i en drabantby i Bergen på 1960 tallet. Her bor han i ei tre-roms blokkleilighet med mor, far og storebror Finn. Mor er hjemmeværende mens far er den som er i jobb. En tilsynelatende vanlig familie, det er bare det at far har den vanen å drikke når livet går han i mot, eller når han føler at han ikke strekker til - og noen ganger er det en gåte hvorfor han drikker. Å være med å lempe far fra gata og inn på badet slik at kan “tørke opp”, er ikke lett å takle. Da er det godt å få høre “Det er ikke din skyld at din far drikker, Dag [...] Ikke glem det. Det er ikke din skyld. Punktum finale”. (s. 106).
Dvergen som bor i tiende, får en sentral plass i Dag sitt liv. Han åpner hjemmet sitt når Dag trenger det. Han er den som forstår og som kan trøste på sitt litt merkelig vis. Til gjengjeld får Dvergen en lojal venn og en fortrolig i hans livslange kamp for å bli lengre. Tenk å vokse seg fra betegnelsen dverg! Og ikke minst kunne rekke opp til knappene i heisen.
Thor Soltvedt et presenterer et frodig persongalleri med mange flotte og sikkert treffende kallenavn. Voksesmerter er en knakende god oppvekstroman og et strålende tidsbilde fra en bergensk drabantby. Den handler også om å få en ny start. Samtidig gir den også ansikt til de mange pårørende til rusmisbrukere.
En tankevekkende men underholdende bok som anbefales sterkt.
Sist sett
