Bokelskere.no

Dette er den mest omfattende boken jeg har lest om introverte; sterke og svake sider - og det er lett å kjenne seg igjen. Det er mulig den amerikanske kulturen er enda litt mer "ekstrovert" enn den norske, og det er mulig Cain som introvert er særlig opptatt av å fremstille introverte i et positivt lys, men jeg mener boken er viktig også i Norge. Jeg håper mange leser den, både ekstrovert og introverte, og at den kan være med på fremme større forståelse for den enkeltes medfødte personlighetstrekk.

Har du noengang hørt noen utbasunere med stolt trygghet i stemmen at: "Nei, dere skjønner, jeg er introvert, jeg!" ?
Ihvertfall har ikke det skjedd særlig ofte, tenker jeg? Ikke det nei? Nei, skulle du sett på makan...
Selv psykolog Peder Kjøs sitter der litt sånn tankefull og beskjemmet på VGs nettsider idag og må bare konstatere at:" Det er tabu å være introvert asosial."
Hah! Det kunne jeg sagt for førti år siden, og jeg er ikke psykolog engang! Nuvel, nå skal jeg ikke la meg rive med her, men tusler herved målbevisst mot sakens kjerne:

Susan Cain er en av disse modige forfatterne som går mot strømmen, og ettergår begrepene introvert og ekstrovert litt nærmere etter i sømmene. Ingen av oss er vel fullstendig det ene eller det andre, - men en overvekt på den ene eller andre siden kjennetegner de fleste av oss. For ordens skyld er introvert det samme som litt innadvendt, mens ekstrovert står for det mer sosialt akseptable utadvendt.
Boka starter med å ta for seg hvordan og hvor dette idealet med å være utadvendt, selvselgende og pratevillig egentlig oppstod i nyere tid, før hun forsøker å finne ut om ledere som er utadvendte nødvendigvis er bedre i sin stilling enn de mer stillfarende. Hun har gjort grundig forarbeid,- en innadvendt verdig, vil jeg si,- og krydrer det hele med ny og interessant forskning på området.
Videre retter hun søkelyset på det evigvarende mantra om gruppearbeid, og hvordan det istedet for å fremme kreativitet, istedet i mange tilfeller kan bli en hemmer for ideflyt og nytenkning.
I andre del av boka ser hun nærmere på temperamentet vi er født med, og hvilke begrensninger og muligheter dette gir oss på livsveien, og hvordan dette kan avsløres på ganske små barn.

Hun fremmer flere interessante spørsmålsstillinger, som vi heldigvis får svar på:
Hva med Rosa Parks, og andre kjente personligheter som har gitt sine bidrag til historiebøkene, - hvilket temperament var det født med? Og finanskrasjene, - kan det relateres til begrepene innadvendt og utadvendt? Hva med universitetene som utdanner fremtidige verdensledere, - hvilket ideal har de nedlagt i sin undervisning? Og finnes det nasjoner som enten er introvert eller ekstrovert?
Jeg koste meg med denne faktaboka fordi den er grundig og godt skrevet, og bygd opp på en oversiktlig måte. Spesielt interessant er delene om biologi og hvordan kommunikasjon mellom utadvendte og innadvendte er helt forskjellig.
I siste del av boka får leseren ny forskning og tips til bedre forståelse hvis man har et barn eller en partner som er innadvendt. Dette blir gjort på en måte som ikke sykeliggjør dem som ikke stiller seg først i køen (hurra, er det mulig?) og hun poengterer flere ganger at det ikke er bedre å være det ene framfor det andre av introvert vs ekstrovert, men at begge er like verdifulle på hver sin måte.
Det som likevel står igjen Susan Cain, er stoltheten du gir oss innadvendte med boka di. Vi få hele tida høre at vi må åpne opp og bli noen andre enn vi er, - ja selv jobbannonser etterspør kun det utadvendte idealet, og ser helt bort fra alle muligheter og ressurser som ligger i det å være ettertenksom, reflektert og litt tilbakeholden.
Takk for at du tok deg tid til å skrive denne gullklumpen av ei bok, som jeg kommer til å slå opp i og lese høyt fra for alle dem som duknakket går rundt og mumler at: Jeg er dessverre litt innadvendt, men prøver å jobbe med det...
Terningkast 5 på en sånn litt overskyet dag, der bjørka såvidt har fått et aldri så lite gulskjær helt ytterst på bladene sine.

Leser dennen på norsk på oppfordring fra en av mine sønner for å forstå ham bedre. Kjenner igjen mye av meg selv i tillegg, og også flere av mine familiemedlemmer...

Susan Cain's book on introversion gave me a such a witty and informative overview of the topic that I could wish for. I enjoyed in particular her treatment of the "myth of charismatic leadership" where she documents that leadership is too often confused with extrovert salesmanship, whereas many actual chief executives belong to the silent type. Herself a graduate of Harvard Law School, Cain's report on the more hilarious aspects of its companion Business School is particularly poignant. The less entertaining middle part of the book concerns the scientific evidence for the introvert/extrovert dichotomy, while the last third of the book concerns the challenges introverted people meet in the workplace, in relationships and in families with children. Here Cain makes good use of cases from her own practice and provides generous amounts of advice. My only serious objection is her failure to see that high levels of introversion among people might be connected to authoritarianism, while freedom of speech stimulates extroverted behavior. But all in all this is book on social psychology that is well worth reading.

Jeg leste den norske oversettelsen av boken. Den amerikanske forfatteren skriver: "«Vi ser på oss selv som en nasjon med ekstroverte – noe som betyr at vi har tapt av syne hvem vi egentlig er. Alt etter hvilken studie man går ut fra, er mellom en tredel og halvparten av alle amerikanere introverte. Ettersom USA er blant de mest ekstroverte nasjonene, må tallet være minst like høyt i andre deler av verden. Med andre ord gjelder det en av to eller to av tre mennesker du kjenner. Hvis du ikke er introvert selv, er du sikkert sjef for, gift med eller i et forhold med en som er det. Synes du denne statistikken er overraskende, er det sannsynligvis fordi så mange later som de er ekstroverte. Skap-introverte går ubemerket rundt på lekeplasser, i skolegården og i næringslivets korridorer.» Link til et innlegg på bloggen min.

Jeg liker boken godt. Det er interessant å lese om ulike personlighetstrekk, som det introverte og det ekstroverte. Spesielt er det interessant ift om trekkene kan knyttes til biologi. Når det gjelder det sosiokulturelle persektivet beskrives dette ift det amerikanske samfunnet, slik jeg ser det i hvert fall. (Kanskje fordi min jobb er knyttet til små barn og det antagelig er mer rom for det individuelle hos de under skolealder enn senere i livet).

Forskningen understreker forfatterens budskap, slik sett opplever jeg ikke dette som en fagsterk bok. Likevel vil jeg anbefale boka; den er lett å lese og den gir mye å reflektere over. Jeg kjenner at jeg favner min egen introverte side enda lettere.

For meg er det som nevnt dette med at personlighetstrekk knyttet opp mot biologi som er spennende. Jeg liker også godt kapittelet som dreier seg om barn, livet og så videre. Der er det mye godt å hente ift refleksjon omkring f.eks tilpasset opplæring i skolen.

Alt i alt, verdt å lese.