Tunge temaer som forfatteren klarer å gjøre tilgjengelig for leseren ved å bruke et relativt enkelt språk, altså ikke store fremmedord eller altfor mange allegorier/sammenligninger. Hun skriver veldig rett frem, provoserende og friskt. Allerede fra begynnelsen av boka måtte jeg bla meg tilbake for å være sikker på at hun faktisk skrev det jeg leste. De allergoriene hun bruker er i og for seg gode, men noen blir litt tragikomiske. Jeg fikk med en gang følelsen av at det lå hvertfall én tabu og lurte i kulissene, at hovedpersonen hadde et incestøst forhold til sin bror. Der tok jeg feil. De "svake" ordene, måten forfatteren/hovedpersonen beskriver de overgrepene som faktisk skjedde gjør at man opplever dem sterkere, man bruker sine egne følelser til å oppleve det gjennom fortellerstemmen.