Bokelskere.no

Fin, lettlest, om slutten og starten av livet.

Eg hugsar aller best dei gule tennene hans.
Kleda hans som store gardiner på kroppen.
Lenge sidan sist, Henrik, blunka han, og rekte fram
handa si.
Det var som å halde rundt ein svam»

Vi kommer rett inn i handlingen i denne boka som er skrevet av Brynjulf Jung Tjønn. Henriks onkel Simon flytter inn til Henrik og mora. Onkel Simon er på dødsleiet og Henriks mor blir borte i sorgen og bekymringen over broren. Henrik selv føler også på dette tapet som må komme, men han har ikke så mange å dele det med. At han og onkelen har hatt et nært og tett forhold, er ikke vanskelig å skjønne.

Du var broren min.
Du var onkelen min.
Du var faren min.
Du kunne ha drukna og eg ha hoppa ut etter deg.

Sterke ord fra en ung gutt som i sin brytningstid ikke bare opplever å miste en kjær onkel, han opplever også sin første, store kjærlighet! Det er hun som er så vakker – og like forelska!

Det er rart, sa eg.
Kva då? spurte Kjersti
Kor glad og ulykkeleg ein kan vere på same tid, svara eg.

Så vakker du er, er ei flott og sterk bok om en ung gutts første, store kjærlighet samtidig som den er den samme guttens sterke farvel med en kjær onkel. Nydelig språk og god beskrivelse av Henrik i alt han opplever. Den er skrevet for ungdom, men voksne vil ha like stor glede av å lese den.

Boka vant Brageprisen i år for beste barne- og ungdomsbok. En verdig vinner.

Åh, du Brynjulf. Du skriver så godt. Du trenger ikke så mange ord, men innholdet er stort, også i denne boka.

Henrik er midt i den prosessen det er å gå fra å være barn til å bli voksen, en tid som i seg selv er ganske utfordrende med hormoner og kropper som gjør som de vil. Kjersti er den peneste jenta i verden, og han venter spent på at hun skal komme tilbake fra ferie i Italia. Da skal han gjøre det han skrøt på seg at han allerede hadde gjort: kysse henne. Han bor med mamma, pappa er ute av bildet for lenge siden. Istedenfor har han onkel Simon. Men Simon er syk. Alvorlig syk. Han visner bort foran øynene til Henrik samtidig som så mye positivt skjer ellers, og den indre konflikten er åpenbar.

Det er rart, sa eg.
Kva då? spurte Kjersti.
Kor glad og ulykkeleg ein kan vere på same tid, svara eg.

Jeg lot meg både fenge og imponere av det snikende ubehaget som befinner seg mellom permene på den også relativt slanke boka Lyden av noen som dør. Jeg merket meg da hvor mye Tjønn får sagt med få ord, og jeg må bare skrive det samme i denne ungdomsromanen. Språket er knapt, men det er så rikt! Følelseslivet til Henrik er så levende og så troverdig. Vi får også glimtvis innsikt i følelsene til mamma, og til og med bestevennen hans, mye gjennom antydelsens kunst – som Tjønn behersker fullstendig.

Tjønn er noe for seg selv i det språklige, og jeg liker det. Hele boka ser ut som ei diktbok ved første øyekast, der knappe setninger deles raust utover siden. Samtaler og betraktninger glir i hverandre i at det ikke markeres hvor dialogen begynner og slutter. Det blir fri flyt av hendelser og følelser, og det engasjerer. Karakterene har klare og tydelige stemmer.

Ho bare jabbar og snakkar visvas.
Klart eg skal dø.
Eg skal dø!
Og veit du kva det verste er.
At eg bare går rundt og ventar.
Det er det som er livet mitt nå.
Eit liv der eg ventar på å dø.
Veit du korleis det kjennes?
Eg rista på hodet.
Eg hadde mest lyst til å gå.
Ut av leilegheita til Simon.
Langt bort.

Det er ganske langt mellom bøker som klarer å få tårene mine til å trille, enten det er av glede eller sorg, men det fikset Tjønn lett som bare det med den her. Denne lille, slanke boka gjør ikke mye ut av seg, men du verden for et innhold. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den varmt videre. Dersom du prøver å få elevene dine til å lese mer nynorsk, så er det bare å fylle opp skolebiblioteket med denne her. Lettlest, lett gjenkjennelig og dypt rørende. Dette er helt i toppsjiktet blant de beste norske ungdomsbøkene jeg har lest.

Eg fekk ikkje sove.
Ho måtte vel like meg nå?
Så vakker ho var.
Enda vakrare enn eg kunne hugse.
Huda så stram over det vesle ansiktet.
Dei kvite tennene når ho smilte.
Leppene som eg ville smake på.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min, og jeg fikk boka av forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.