Bokelskere.no

En perle!

Cecilie flyttar med familien sin til heimegarden, til eit hus som hennar namnesøster, Seselja, har budd i tidlegare. Igjen skriv Ruth Lillegraven ei forteljing i diktsform, eller snarare to, sidan det både er historia om Seseljas liv, og ei historie om Cecilies eige liv. Det uvande for ein lesar som ikkje er van med diktlesing, er dei korte linjene og diktforma. Elles er denne historia såpass fin og vakkert skriven at eg trur mange lesarar vil like henne.

Jeg har så lite erfaring med diktlesing, at jeg knapt føler meg berettiget til en mening, men litt om leseopplevelsen min kan jeg formidle. At hun har skrevet barnebøker som jeg digger gjorde at det var med glede og forventning jeg startet lesingen. Jeg merket fort at dette ikke var den diktsamlingen jeg forventet meg, men et handlingsforløp som strakte seg gjennom hele boken. Her fikk vi en historie som det gikk an å følge, og som ga mening fra begynnelse til slutt. Det er mye følelse i livene hun skildrer, både opprivende hendelser og glede. Det er langt fra trist å lese, men innsiktsfullt og til tider morsomt.