«Jeg vil forklare hvorfor vi alle allikevel klarte å være lykkelige da vi bodde i den grå Sovjetunionen. Vi hadde et felleskap, vi var en enhet. Vi var alle blitt frarøvet fortiden og avledet fra nåtiden med en drøm om fremtiden. Vi var alle like i det at noen bestemte for oss, istedenfor oss[…]» Fars hode, s. 29
BOK: Fredrik og hans ferske brud skal på bryllupsreise gjennom Europa. Midtpunktet i reisen skal være stefarens hjemland, Georgia. For å hjelpe den unge mannen å forstå landet, historien sin og historien til foreldrene sine, skriver stefaren et brev, og resultatet er en liten perle av roman: morsom, rørende, lavmælt og klok.
Historien går frem og tilbake, trekker tråder fra Lenins revolusjon til Stalins politiske utrenskinger for å forklare hvordan premissene for hverdagslivet var for vanlige folk i Georgia i begynnelsen av 1950-årene da fortellerens foreldre møtes på sirkus.
Fortellerens far er på denne tiden en forglemmelig papirskyfler for Sentralkomiteen i Kommunistpartiet i Georgia. Ikke at han søker å bli bemerket. Han er tilfreds med å skrive og omskrive taler og rapporter som andre kan ta æren for. Noe som skaper en konflikt mellom ham og kona, altså fortellerens mor, senere.
Men først må de møtes, og det gjør de på et sirkus i Tbilisi. Fortellerens mor, som en gang var skuespillerinne og sanger, jobber på sirkuset som akrobat og buktaler. Og faren faller hodeløst for henne med en gang han ser henne. Det er han ikke alene. Men det blir han på slutten av showet når sirkussjefen annonserer en utfordring for mennene i publikum, en utfordring der buktalerinnen er sentrum. Resten er, som de sier, en historie.
Utover kjærlighetshistorien om foreldrene, deres til tider turbulente ekteskap og hva det innebar for fortelleren og tvillingsøsteren, handler det om historierevisjonisme, ambivalent nostalgi, virkningen av planøkonomien på massene, Khrusjtsjovs fjerning av frykten og Gorbatsjovs udugelighet.
Dette er likevel ikke en bok med et ovenfra-ned blikk på Georgisk/Sovjetisk historie. Tvert imot. Alle de nevnte kreftene som virket inn på skjebnen til karakterene trer frem organisk og bare når deres makt gjør seg gjeldende i hverdagen. En kan si at det må ha vært nesten hele tiden siden dette er Sovjet vi snakker om, og det er sant nok. Men poenget er at forfatteren aldri lar fokuset på karakterene lide for å preke om irrgangene i det Sovjetiske systemet.
Språket er enkelt og flytende, karakterene er sympatiske og gjenkjennelige, og historien som fortelles vekker interesse.
Men det er den underfundige humoren i boka jeg kommer til å huske.
Anbefales sterkt!
Tittel: Min fars hode
Utgitt: 2013
Forlag: Solum forlag
Sider: 94
