Hvert år er det titusener, om ikke hundretusener, av flyktninger som prøver å komme seg inn i Europa. Noen via landeveien, innesperret i kontainere eller bagasjerom. En brøkdel har stjålne eller falske dokumenter og nerver av stål (godt støttet av desperasjon) og kommer til Europa via lufta. Men de fleste flyktningene, entrer Europa gjennom Italia og Spania.
Det er sjeldent at vi hører om disse. Deres lidelse og historie er på ytterkanten av vår oppmerksomhets-og interessefelt. Utfordringene, både de juridiske og de humanitære, som er knyttet til dem er såpass skjult bak lag på lag med grenser og byråkratiske og diplomatiske forhandlinger, at de fleste ikke gidder å begi seg ut i den labrynten.
Siden jeg selv var flyktning da jeg kom til Norge for over fjorten år siden, og ettersom jeg har jobbet med flyktningsfeltet i mange år, har jeg en større forståelse for mennesker som immigrerer fra nød og krig, eller på grunn av uheldige økonomiske omstendigheter.
Likevel blir jeg stadig målløs av desperasjonen og styrken til de mange som reiser tusenvis av mil.Via ørken og golde landsskap; over farlige farvann og over eller gjennom piggtråd; forbi kystvaktbåter og noen ganger væpnede lokale som er lei av fremmede ansikter som skyller over deres land i hundrevis eller tusenvis hvert eneste år. Fremmede som er på jakt etter et forespeilt forfjettet land.
"Eldorado" handler om disse menneskene. Når han ikke sitter og samtaler med sin gode venn, den forhenværende ingeniøren Angelo i Catania, kommanderer Salvatore Piracci en fregatt som har som oppgave å bevokte kysten av Lampedusa mot hordene som prøver å komme inn til Europa gjennom dette Sør-italienske paradiset.
En dag blir han oppsøkt i Catania av en kvinne som var en av passasjerene på en av disse båtene. Hun forteller han om sin skjebne, og spesielt om en tragisk hendelse underveis som nå tvinger henne til å reise tilbake til Lebanon for å gjøre opp et regnskap.
Besøket avtvinger ikke bare Piracci tjenesten kvinnen ber han om, men får ham også til å revurdere hva hans jobb egentlig er, og hva det gjør med både han og skjebnene til menneskene han arresterer.
"Eldorado" er fantastisk finstemt bok som glir fremover jevnt og trutt. Lokalitetene er fint tegnet. Karakterene er sympatiske og få. Dilemmaene de sliter med berører, og leseren kan ikke unngå å bry seg om deres skjebne.
Den prisbelønte franske dramatikeren og forfatteren Laurent Gaudé har her ikke bare greid å skrive om en substansiv bok om et aktuelt tema, men han har også greid å skrive på en så enkelt og likefrem måte at det er en ren nytelse. Mindre talentfulle forfattere ville ha dvasket i elendigheten, og sannsynligvis produsert en bok uten noen store nyanser.
Heldigvis er ikke Gaudé en slik forfatter.
"Eldorado" er en varm og god bok.
Les den!
Tittel: Eldorado
Utgitt: 2014
Forlag: Bazar forlag
Sider: 221
Terningkast: 5
