Bokelskere.no

Dette var en søt, liten novelle med en spesiell innbinding som gir den et personlig preg. Den er illustrert med fotografier forfatteren selv har tatt. Hun har sittet inne foran vinduet og observert kuene på jordet utenfor over tid, og skrevet ned betraktningene sine. Språket er naivt og humoristisk. Det skjer igrunnen ingenting i fortellingen. Lydia Davis skildrer kuene slik en tegner kanskje ville ha tenkt når han ville lage en skisse. Kanskje ser vi kuene bedre neste gang vi går forbi et jorde? Teksten er nydelig og plettfritt oversatt av Johanne Fronth-Nygren.