Bokelskere.no

Er livet som vampyr fantastisk og mystisk, eller er det bare fint å leve i evig tid? Hva med dere? Kunne dere ha vært vampyr og levd i evig tid om dere fikk sjansen? Selv tror jeg ikke at jeg hadde orket det. Spennende å tenke på hvordan livet ville ha vært som vampyr, men hadde nok ikke orket å leve i evig tid. Da hadde jeg kjedet meg i hjel for lenge siden, haha!

En jente våkner opp av en blackout på fest. Hun våkner opp inne på badet, og når hun kommer ut oppdager hun døde festdeltagere rundt i hele huset. En vampyrbande har brutt seg inn og hatt det morderisk festlig. Hun finner kun to levende igjen, en ekskjæreste og en vampyr som ser ut til å være forlatt av banden. Ekskjæresten hennes er blitt bitt, og for at han skal bli en fullkommen vampyr må han drikke blod. Av mange gode årsaker drar denne trioen til et sted som heter Coldtown. Coldtown er en karantene for de som er blitt bitt og forvandles til vampyr og som allerede er vampyrer. Det finnes fem Coldtowns i USA og det er et sted for å oppbevare vampyrene og de som er i ferd med å bli det. Men for mange er ikke Coldtowns farlig, men heller ekslusivt. Fra Coldtowns skrives det blogger og det filmes hvordan det er der, og i disse karantene er det visst svært luksuriøst. Men spørsmålet er, vil det være et trygt sted for Tana og ekskkjæresten hennes å være?

Dette er en litt annerledes vampyrbok fra moderne vampyrlitteratur. Her er det heldigvis ikke snakk om glitrende vampyrer. (Puster lettet ut). Her er det snakk om farlige og blodtørstige vampyrer, og selv om boka hadde en meget lovende og spennende start, klarte dessverre ikke Holly Black å bevare denne mystiske og herlige atmosfæren. Det blir fort kjedelig underveis og hun havner også under kategorien som mange vampyrforfattere har gjort før henne. Jeg er så lei av at hovedpersonen må forelske seg i en vampyr. Det er så oppbrukt og ødelegger så mye. Vet jo at vampyrer skal være temmelig lidenskapelige og eventyrlystne og samtidig farlige, men det er kjedelig at nesten alle vampyrbøker skal være sånn. Jeg hadde håpet at denne vampyrboka ville ta en dystrere vending, som i begynnelsen av boka, og gjøre det hele litt mer mystisk, men det blir dessverre lite nytt. Og da blir det kjedelig, i alle fall for meg. Boka ble ikke så spesiell likevel til tross for at plottet virket både forfriskende og noe nytt. Men så ble oppskriften som moderne vampyrlitteratur ellers. Det føltes litt kjipt.

Skulle ønske at persongalleriet hadde mer styrke i seg også, at de kunne få mer særegnetrekk og styrker og svakheter. I lengden ble de litt for monotone og sterotypiske. Tana skal være den sterke. Ekskjæresten tror han er så morsom og søt. Og vampyren Tana har møtt er mørk og lun på samme tid. Disse type karakterer i vampyrbøker er så oppbrukte og så typiske at det gjør nesten vondt, bare nesten.

The Coldest Girl in Coldtown hadde mange gode utgangspunkt, men så roter det seg til underveis. Istedet for å følge den lovende og originale begynnelsen velger Holly Black å skrive en standard vampyrbok som vi har lest så mange ganger før. Hadde så stor tro på boka da jeg begynte på den, og ble så skuffa da jeg fortsatte. Skikkelige vampyrelskere vil nok falle for denne boka, men for meg ble innholdet litt for typisk. Jeg savner vampyrbøker med en annen vri. Noe som overrasker og sjokkerer. Det er på tide at noen bryter oppskriften!

http://boknerd.blogspot.no/2013/11/the-coldest-gril-in-coldtown-av-holly.html

Forfatter: Holly Black
Utgitt: 3. september 2013
Forlag: Orion Publishing Group
Språk: Engelsk
Medium: Paperback/ Pocket

The Coldest Girl in Coldtown er satt i en nær fremtid der vampyrene lever åpent blant mennesker i inngjerede områder kaldt "Coldtowns". Det er fremdeles noen som lusker rundt i skyggene utenfor disse områdene, og om et menneske blir bitt av en vampyr vil de bli infisert. Det vil si at de begynner å vise symptomer som en vampyr har; de blir blodtørstige og kropstemperaturen deres synker. Om de klarer å unngå å drikke menneske blod innen 88 dager så kan de unslippe å bli vampyrer. Det er derimot omtrent umulig å klare dette på egenhånd for blodtørsten blir bare verre og verre.

Tana var på en fest som skulle vare igjennom natten, så lenge de var innelåst ville alt gått fint. Men igjennom et åpent vindu hadde noen vampyrer klart å snike seg inn og drept alle fest deltakerene. I forsøk på å flykte finner hun Aiden, hennes ekskjæreste, som er blitt infisert og en lenket vampyr innelåst på et rom i huset. Hun hjelper dem og seg selv og flykte. Sammen setter de kursen mot en "Coldtown", Tana bestemmer seg for å bli med fordi hun frykter at hun også er blitt infisert. Eneste problmet er at det ikke finnes noen måte å forlate en "Coldtown" etter at du har kommet innefor murene.

Verdensoppbygingen i denne boken var noe av det jeg virkelig falt for. Hvordan vampyrene er beskrevet og diskutert. Er de demoner eller finnes det forsatt spor av personen da var før? Dette diskuteres og drøftes også igjennom boka, noe som jeg likte. Den dystopiske settingen i "Coldtown" viste en forfallen versjon av byer som finnes i dag hjelpte til med å gjøre historien mer mystisk, men også skremmende til tider. Vi fikk også tilbakeblikk inn i vampyren Gavriels fortid, som fortalte om europesike byer på begynnelsen av 1900-tallet.

Karakterene var en annen ting jeg likte godt med boka. Tana var en modig og veltroende person, men som også var tøff og ikke likte å bli brukt av noen. Aidan var Tanas vimsete eks, som var forutsigbar og som Tana var for gla i til å forlate. Gavriel var den mystiske vampyren med en lang og tragisk fortid. Alle karakterene vi møtte var komplekse og langt i fra perfekte. Óg selv om de til tider var vanskelig å forstå seg på, så kunne du ikke unngå å heie på hver og en av hovedkarakterene. Jeg vil også gi Holly Black et lite pluss for å ha skrevet en moderne bok, der hun også innvolverer homofile, bifile og transkjønnede forhold. Uten å generalisere noen av karakterene som var i en av disse situasjonene. De var like komplekse som alle de andre karakterene.

Skrivingen var også noe som virkelig falt i smak. Annet hvert kapittel tok for seg handlingen i nåtiden, og de andre tok for seg ulike karakteres fortid, tanker, informerende innlegg om det som foregikk og lignende. Lengden på disse kapittlene var akkurat lange not til at du ikke mistet interessen, og du følte du satt igjen med noe etter å ha lest dem. Gavriel som var en gammel vampyr gav deg også inntrykket av at han var fra en annen tid. Han kom med svar som ville passet inn i fortiden og til tider uforståelige sitater. Han kunne også komme med helt normale utspill og sarkastie kommentarer, som viste at han også passet inn i nåtiden.

Altså falt jeg helt for denne boka. Skrivingen, karakterene og verdenen var perfekt. Selv om slutten også var fantastisk og tok for seg de fleste løse tråder skulle jeg ønske dette kunne blitt en serie. Jeg har ikke lyst til å vinke farvel til karakterene og verdenen helt enda. Den kan minne om Julie Kakawas "Imortal Rules" og "Darkness Becomes Her" av Kelly Keaton. Så om du like noen av dem, eller vampyrer og dystopia generelt så anbefaler jeg denne!

Skuffa! Pleier å elske Holly Blacks ungdomsbøker, men denne gangen synes jeg hovedpersonen ble flat og handlingen til tider ble langdryg. Gode partier, for all del, og enkelte av bipersonene er kostelige, men alt i alt? Nei...