Viser 1 til 2 av 2 omtaler

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det virker som Judith Hermann fikk en idé: Å skrive en annerledes bok om døden, med et annerledes språk og fra et annerledes perspektiv. Resultatet er blitt en liten samling med fem ordknappe noveller hvor vi får innblikk i dødsfallet til fem forskjellige menn, gjennom en og samme hovedperson; Alice. Men det er lite vi får vite om Alice – hvor gammel hun er, hvordan hun ser ut, hva hun tenker og føler eller hva slags relasjon hun har til disse mennene. Dette er noe så sjeldent som en bok om døden der sorg tilsynelatende ikke spiller en sentral rolle. Hermann loser oss istedenfor gjennom dødsfallene med korte og sparsommelige setninger (ofte ikke en gang helsetninger) som danner et kaldt univers der de døendes og pårørendes smerte og sorg er erstattet med skildringer av livløse gjenstander som omgir dem – bøker, bestikk, møbler, biler, gater. Mennesker dør slik blader på en plante dør og faller av.

Jeg kjøpte denne boken fordi Hermann er blitt genierklært i gjentatte bokanmeldelser. Jeg er imidlertid ikke enig i avisenes beskrivelse av forfatteren som en stor stemme fra Tyskland. Hermanns litterære fremstilling av døden var annerledes og interessant nok til at jeg med nød og neppe fullførte de 150 små sidene. Men har du lest én av novellene, har du strengt talt lest dem alle.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tor Arne DahlPer Åge SerigstadPiippokattaAmanda AGrete AastorpBente NogvaBenedikteLisbeth Marie UvaagTone HTurid KjendlieKirsten LundLeseberta_23DemeterStine AskeMaikenHilde VrangsagenHarald KHege H.Christoffer SmedaasHanne Kvernmo RyeJarmo LarsenLinda RastennefertitiEllen E. MartolRoger MartinsenTor-Arne JensenMargrethe  HaugenTove AlmaMcHempettStian AxdalEgil StangelandVivian M.PrunellaReadninggirl30LailaÅsmund ÅdnøyBerit RVibekeTheaIngunn S