Har lagt til et sitat fra boka som forteller hvorfor den er kjedeligere enn den burde være. Langdryge og blomstrende beskrivelser. Boka er full av dem og historien forsvare på ingen måte at den må være på 400 sider. Dessuten er bruk av svenske sitater utidig og ødelegger flyten i fortellingen.
Og sist, men ikke minst, billedteksten på siden 351 er feil, prinsessene er forvekslet! Hvordan er da resten av kildekritikken? Jeg er skuffet, hadde gledet meg sånn til fortsettelsen av historien, nå gruer jeg til resten.
Her blir det mange navn og innforstått skriving. For den som ikke er historiker kan dette være ganske slitsomt. Jeg synes språket er snirklete og litt gammelmodig i formen, kanskje vel mye inspirert av kildene? Dette kan bli et hinder for mange lesere. Når det er sagt trenger det ytterst interessante ved tida og temaet etter hvert igjennom og gjør boka fengende, nærmest på tross av forfatteren. Fikk ekstra utbytte av denne etter å ha lest biografi om Koht rett før.