Bokelskere.no

Etgar Keret er en forfatter jeg er utrolig glad i. Han har enda ikke skrevet noen romaner. Det han gjør er å skrive korte, og noen lengre, noveller. Han har også laget filmer. Nå har jeg igjen å lese tre bøker av Etgar Keret. De gleder jeg meg til.

Oversettelsen til norsk i denne diktsamlingen er ikke noe å skryte av. Det er mange skrivefeil men også feil 'uttrykk' i språket. Språket til Etgar er på engelsk(jeg vet ikke hvordan språket hans er på morsmålet hans som er hebraisk, dog jeg mistenker han oversetter tekstene sine til engelsk selv) rett frem, naivt, melankolsk, enkelt. Det er språkets hans sin styrke og kjennetegn. I denne oversettelsen har språket på norsk blitt 'barnslig'. Det er feil.

En av de fire novellene handler om fire kompiser der den ene tok livet sitt(svært mange tar livet sitt i novellene til Etgar) og nå hopper han fra kropp til kropp- han flytter inn i kroppene deres fra den 'andre siden'. Alle som en klikker det for dem og de gjør rare og merkelige ting helt til det blir neste person i køen sin tur å 'få besøk'. De reagerer forskjellig men panikkanfall er en felles reaksjon. Når den døde kompisen har tatt hele runden, begynner sirkelen på nytt. Og kompisene synes det er greit. De forstår. Fascinerende. Novellene til Etgar gir ingen mening, men du blir i godt humor av de.

Denne novellesamlingen gjorde meg i utrolig godt humør. Jeg trodde nemlig jeg hadde lest alle novellene til Etgar da han gjerne publiserer den samme novellen i to forskjellige novellesamlinger, alt ettersom om de 'passer inn' i gjengen. I tillegg har jeg lest mange av de samme novellesamlingene både på norsk og engelsk. I Åtte prosent av ingenting kom jeg over flere noveller jeg ikke hadde lest før! Hurra!

Denne novellesamlingen, som alle Etgar Keret sine novellesamlinger er, er noe for seg selv:

• En mann kjøper månen av en junkie
• En jente vil så gjerne ha glitrende øyne
• En mann kjøper en datamaskin der tastaturet er ødelagt og det vises på teksten i novellen. Den heter nemlig "I usstand"
• En deprimert fisk kan å snakke
• En kommende far har babyangst og blir ved et uhell for å forvandle barnet til en liten ponni.

Etgar Keret skriver om depresjoner, de fleste karakterene hans er litt ned for. Det passer meg bra. Vet du hva jeg tror, jeg tror Etgar Keret er lat, jeg! Jeg tror han bare setter seg ned og skriver en av sine korte noveller i en 'sitting' og det er null problem, han svetter ikke en dråpe, det er så lett så. Det kommer nok veldig lett for han: ordene, historien, han er full av dem! Han driter sikkert fabelartige, perfekte noveller på dass.

Kul fyr.