Charles Robert Gage er en utbrent og desillusjonert krigskorrespondent som etter å ha fått sparken av Los Angeles Post, blir oppsøkt av en mann, Thomas Colfax, som presenterer seg som en representant for den amerikanske regjeringen. Av denne mannen får Gage tilbud om å ta del i Operasjon Atropos mot en generøs pengesum. Operasjonen skal finne sted i et område av Etiopia som heter Bejaya, på grensen til Sudan, og går ut på å støtte opprørskampen til organisasjonen National Islamic Independence Front (NIIF). Majoriteten av NIIF tilhører stammen Beni-Hammid, og Gage skal sammen med to andre, engelskmannen Patrick Moody og amerikaneren Jeremy Nordstrand, være deres militære rådgivere, eller leiesoldater om du vil.
Forfatteren Philip Caputo skriver i forordet at romanen er fiksjon og at det ikke finnes noe området i Etiopia som heter Bejaya og heller ingen stamme som heter Beni-Hammid. Bejaya deler riktignok noen likhetstrekk med Eritrea som frem til 1993 var en del av Etiopia, men det er også alt.
Boka handler i hovedsak om samspillet mellom de tre deltakerne i Operasjon Atropos; Moody som er operasjonens leder, Gage og Nordstrand, samarbeidet deres med NIIF og Beni-Hammid stammen og opplevelsene i Bejaya.
Denne boken innfridde ikke mine forventninger. På bakgrunn av tittelen og vaskelappen bak på boken, trodde jeg den ville handle mer om Etiopia, og det etiopiske samfunnet. Istedet er det først og fremst en brutal og blodig historie om en engelskmann og to amerikanere som går seg vill i forhold til seg selv og sine egne verdier, og det stedet de er og de menneskene de er sammen med. Jeg gir boken terningkast 3.