Nå er det slutt.
Like greit egentlig, ettersom bokserien og TVserien har blitt såååå forskjellig.
Siste eventyr med Sookie og kompani, og her nøstes tråder i imponerende tempo. Harris er en ekstremt produktiv forfatter, og kvaliteten har vært, og er, litt varierende. Men det er aldri slett håndtverk, og jeg koser meg med en avslutning hvor jeg strengt tatt ikke har så voldsomt sterke følelser for hvordan jeg synes/mener det burde gå. Og, uten å avsløre noe konkret, jeg sitter igjen med et smil og er fornøyd over at Sookie ikke havner fullstendig i klisjeland når alt er gjort, sagt og skrevet.