Bokelskere.no

Denne boken traff ikke meg. Jeg klarte ikke å fatte interesse for bokens hovedpersoner...

Marstein skriver så utrolig bra - om det å være menneske, om å være i forhold og om det å være foreldre. Denne klarte jeg nesten ikke legge fra meg.

http://thauke2read.blogspot.no/2012/12/marstein-hjem-til-meg.html

Vi følger Ove i en 40 års periode fra ung turnuslege til like før han skal pensjonere seg. Han gjør sykepleieren Wenche gravid, de gifter seg, og får etterhvert to døtre. Wenche er trygg og stabil, og livet smiler til familien, men Ove er en rastløs sjel og blir fort fascinert av mennesker.
Etter å ha møtt skuespillerinnen Marion vet han at han bare må ha henne. Sånn går det også. Ove er utro så det svinger. Etterhvert blir Wenche mistenksom, og får mistankene bekreftet. Dermed er ekteskapet over, og Ove flytter inn til Marion.
Hun er derimot ikke like stabil og trygg som Wenche. Forholdet er turbulent, men de hangler av gårde, men underveis klarer selvsagt ikke Ove å se på andre damer, og som vi vet så nøyer ikke Ove seg med bare å se i lengden...

En bok jeg hadde lave forventninger til, men som innfridde som bare det! Jeg er fremdeles sint på Ove!

Meget gode persontegninger. Jeg fikk lyst til å gå inn å gi Ove råd og veiledning. Han fremstår som meget levende for meg. Jeg er litt nedstemt over retningen livet hans tok. Samtidig så tenker jeg på utroskap som motiv. Er det tidløst? Aktuelt for oss i dag? Et påfallende trekk ved romanen er også de mange sommerskildringene. De skapte en lengsel i meg. En lengsel mot sommeren som kommer og en lengesl tilbake til barndomen min da det i minnene mine alltid var sommer og stekende varmt.

Jeg vingler mellom 4 og 5. Bra skrevet, sugende språk, men litt for langdryg. Nesten 400 sider med Oves kvaler og gleder er 100 sider for mye.

Les mer i bloggen min her hvis du vil: http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/12/hjem-til-meg-av-trude-marstein-tema.html#more

Litt for lang om et uengasjerende tema. Men Marstein skriver godt. Mulig hun fortjener en 4-er, men det ble for langtekkelig.