Bokelskere.no

Dette er den andre av foreløpig bare to oversatte bøker av Simon Beckett. Jeg ga den første - Dødens kjemi -terningkast 5, men jeg liker denne enda bedre. At terningkastet likevel stopper på en femmer er bare fordi skalaen ikke går lenger for slike rene krimbøker.

Jeg har etter hvert konstatert at i bøker som fortelles i førsteperson, er det nær sammenheng mellom hvor godt jeg liker jeg personen og hvor godt jeg liker boka. Så noe av min begeistring kan tilskrives god kjemi med bokas jeg-stemme, rettsantropologen David Hunter.

Boka forener på en god måte thrilleraktig spenning med det klassiske krim-oppsettet med et begrenset antall mennesker på et isolert område. Ytre Hebridene er for øvrig en type miljø som egner seg ypperlig.

Jeg skrev om den forrige boka hans at avslutningen var som en topptur på fjellet: stadig tror man at man er på toppen, men så viser det seg å være enda en topp til. Det gjelder i minst like stor grad i denne boka – de siste minst 50 sidene, og helt fra til (for ikke å si forbi) siste punktum.

Stort bedre kan det ikke gjøres.