Bokelskere.no

My Life Next Door handler om Samantha som har beundret naboene Garrett siden dem flyttet inn. Den familien er alt hennes ikke er. Familien Garrett består av åtte barn, dem er bråkete, rotete, men en skikkelig familie. Mens Samantha har bare en storesøster og mammaen sin, som er veldig ryddig av seg og huset skal være i beste stand uansett. Moren til Samantha har fra starten av slitt med å akseptere familien Garrett, så det var ikke lett når Samantha fikk på besøk Jase, og etterhvert ble Samantha en del av Garretts familie, hun begynte å passe de yngre søsknene til Jase. Med tiden falt hun veldig for Jase, han var perfekt på alle områder, alt var så lett, helt til noe forferdelig skjedde og Samantha må velge mellom sin egen familie og Garrett familien. Det vanskelige valget blir så mye vanskeligere når Samantha plutselig ikke har noen å snakke med...

Jeg syns boken var veldig lettlest og kjekk til tider, jeg skulle virkelig ønske at forfatteren ikke hadde konsentrer seg så mye om jobben til moren til Samantha for det var virkelig kjedelig å lese, men igjen så var det en del av livet til Samantha. Garrett familien var veldig lett å like og det var mye morsomt som skjedde. Boken sluttet litt for brått for min del, jeg ville gjerne ha litt mer på slutten.

My Life Next Door av Huntley Fitzpatrick
Garret familien er det motsatte av Reed familien. Garretene er høylytt, ustelt, kjærlige og mange, og Samatha Reed har alltid sittet ved vinduet sitt og observert dem. Helt til en dag da Jase Garett klatrer opp til henne. Samatha blir dradd inn i deres verden og de ønsker henne velkommen med åpne armer. Hennes mor er derimot ikke begeistret for familien og Samatha holder Jase hemmelig for henne. Alt er perfekt frem til hun blir utsatt for et umulig valg. Hvor hører hun til og hvem skal hun redde?

Dette var en av de bøkene man leser på en dag ute i sommersolen. Den var super søt, og du kunne ikke annet enn å falle for hele den sjarmerende Garrett familien. De var mange og bråkete, men de elsket hverandre. Den sterke konstrasten mellom Samathas egne "perfekt på utsiden" familie var interessant å se. Om hvordan Samatha sin familie forventet så mye av henne og hvordan hun måtte skule sitt egent forhold, og friheten hos naboene. Når det nærmet seg slutten var alt hjerteskjærende og jeg følte virkelig med Samatha og felte noen tårer.