En av de finske klassikerne som gjorde størst inntrykk på meg. HIstorien er satt opp som et typisk trekant-drama mellom Juha, hans unge kone Marja og den sjarmerende Shemeikka. Det interessante er hvordan Juha blir et offer av situasjonen. Man kan si at det er Marjas feil, men så igjen kan man påpeke at feilen i situasjonen er at mens Juha ikke ville gifte seg med noen andre enn fosterdatteren sin, så valgte Marja aldri å gifte seg med han. Alt ble bare bestemt på hennes vegne. Samt er det interessant å se hvordan hun lar seg sjarmere av Shemeikka, fordi han er fra den hjemplassen hun aldri har sett, mens alle andre hele tiden minner henne om at det er der hun egentlig kommer fra.
I tillegg til at hun lar seg sjarmere på grunn av mangel på erfaring og hun trakter hele tiden etter det hun ikke har. Juha på sin side er mye eldre enn Marja, men er godtroende og villig til å gjøre alt for henne. Det som slo meg da jeg leste boken var at forholdet mellom Juha og Marja minner mer om et far-datter- fordhold enn et forhold mellom ektefeller. Juha er som en farsfigur for Marja. Det som slo meg var at til tross for at de var gift sluttet han aldri å oppfatte henne som en uskyldig ungpike som trengte hans beskyttelse. Mens Marja på sin side forsto å verdsette Juha først etter at hun så Shemeikkas sanne sider.
Som jeg sa kan man skylde på Juha eller Marja (eller begge), men likevel kommer det frem at mye skyldes tilfeldigheter.
