Bokelskere.no

Romanen presenteres av forlaget som en ung kvinnes ferd gjennom helvete.
Den er skrevet i kvasi-dagboksform, og vi befinner oss i et student/musikermiljø i Stockholm på 2000-tallet. Her møter vi Bea, bokas hovedperson. Hun er en journaliststudent som sliter med indre demoner som tar mer og mer overhånd over hennes liv.

Beatrice er en intens person som drar andre med seg inn i sin ensomhet og misære.
Hun lever i en hverdag preget av spiseforstyrrelser. I romanen får vi ta del i 2 år av Beas liv. Ned i galskapen. Bea er promiskuøs, analektisk, selvskadende, lider av depresjon og angst. Hun er kort sagt i mental ubalanse. Hun er utagerende, hater det meste unntatt musikk og trær.

Tegnsettingen i romanen forsterker inntrykker av en kort og krass karakter. Det er mange henvisninger til musikktekster, noe som understreker det miljøet vi befinner oss i. For en som var ungdom på 90-tallet og kjenner musikken gir dette en ekstra dimensjon til teksten.

Tema for boken er å vise at selvskadingen og anorexien er en måte for hovedpersonen å håndtere alt det som er vanskelig. Det får henne til å føle seg bedre.
Romanen har fine anslag, men går ikke så dypt. Jeg venter hele på hvorfor og fortellingen kan virke litt uforløst.
Andre bøker med samme tematikk er Skråninga av Tiller og En dåre fri av Beate Grimsrud. Dette er romaner med sterkere og dypere skildringer av galskapen, om det er det man ønsker.

Boka skal visstnok være bind 1 i en planlagt trilogi.