Jeg likte den, selvom jeg synes det tok litt vel av fantasimessig, og denne Polly Shine var noe uklar og selvmotsigende.

Boka forteller to historier. Den ene er en slags rammefortelling om en gammel dame, Gran Gran, som får overlatt i sin varetekt en foreldreløs jente, Violet. Den andre går forseg mange, mange år tidligere under slavetida i USA, da Gran Gran selv var ei lita jente som ble kalt Granada og bodde sammen med kvinnen Polly. De to delene er bundet sammen gjennom historier som Gran Gran forteller til Violet i håp om å trenge gjennom det tykke skallet som omgir jenta og har gjort henne stum etter mora død.
Scenen er plantasjen Satterfield Eierfamilien er tynget av sorg. Dattren deres har dødd i en koleraepidemi som har herjet plantasjen. Aller tyngst er det for moren Amanda. Men hun vet råd. Hun sender bud etter en av plantasjens slavekvinner som nylig har født et jentebarn. Nå vil hun ta dette barnet til seg og kle henne i datteras etterlatte klær. Hun gir spedbarnet et nytt navn, Granada. Jenta vokser opp som denne lunefulle, halvgale overklassekvinnens leketøy. Så ankommer en gammel legekone, Polly Shine, gården. Hun er annerledes enn de andre slavene som gjennom århundrer har lært seg å være underdanige. Polly er stolt over å være en neger. Moren hennes kom fra Afrika, og Polly snakker om frihet, tilhørighet og om åvende tilbake til sitt opphav. Slavekvinnen Polly Shine kaster sine øyne på Granada. Hun vil at jenta skal komme og bo i hytta hennes Hun vik etter hvert overbringe henne sine kunnskaper om legedom og helbredelse. Men Granada har ikke det minste lyst til å forlate det rike huset, samværet med den lille sønnen i huset. Lille-Lord, samt alle de vakre og kostbare klærne som fruen brukte å kle henne i. Dessuten er Granada litt redd de kontante. Stridbare kvinnen Pollys hine. Det skal ta lang tid før den unge kommer den gamle i møte. Lenge vakler Granada mellom de to verdener: den rike som plutselig er blitt for henne og slaveverden med mennesker av hennes egen hudfarge. Da et nytt barn skal fødes i slaveleiren, blir Plly tilkalt for å bistå ved fødselen. Denne gang er Granada med. Det er slavekvinnen Charity som nå føder et pikebarn. Granada får ikke lov til å være til stede under selve fødselen, noe hun er fryktelig lei seg for. Hun synes det er så spennende med babyer. Men her sier Polly at hun må vente til hun blir noe eldre. Men Polly lar henne være med å sanke planter tilmedisineringen. Granada lærer fort, og når en av hustjenerne er syke, er det ofte Granada som finner fram den rette medisinen. Rubina er en ung slavekvinne som plantasjeeiren, Herr Ben, har holdt som sin elskerinne. Blir det barn av det, representerer det penger for Her Ben som kan selge disse barna videre. Dette har skjedd flere ganger, og nå vil den stolte Rubina heller ta livet av ungen enn ay de hvite skal få det. Polly hjelper Rubina med å framprovosere en abort Da Granada skjønner dette, kommer hun i harnisk. Dette strider mot alt annet Polly har lært henne. Hun styrter opp til herskapshuset og inn til fruen. Og i troen på at denne skal la henne få komme tilbake.., fortelle hun hva som har skjedd. Men resultatet blir et helt annet. Rubina og Polly hentes. De skal straffes for sine ugjeninger. Men så skjer det noe annet dramatisk. Lille Lord blir brått fryktelig syk. Man oppdager at det har kommet en giftig slange opp i sengen hans. Den har bitt gutten som nå er i ferd med å miste bevisstheten. Granada tilkalles, men hun er ute av stand til å hjelpe. Den eneste redningen ligger hos Poly som siden pågripelsen er blitt holdt som fange på plantasjen. Herskapet vakler, men det dreier seg om deres eneste gjenlevende barn, så de har ikke noe valg. Polly må budsendes. Polly ankommer, uendelig svak og medtatt. Hun gir inntrykk av at hun ikke klarer oppgaven. Nå trygler de hysteriske foreldrene. Polly stille et ultimatum. Gir de friheten til henne og til Granada, skal den gamle berge livet til Lille lord. Etter denne hendelsen er Polly og Granada frie mennesker. Polly vil dra nordover og bosette seg et sted der det ikke finnes slaveri. Granada nøler, i siste instans velger hun å bli på gården der hun etter hvert blir den nye legekona. Gran Grans mange historier har en beroligende effekt på jenta Viola. Etter som tiden går, knytter hun seg mer og mer til den gamle damen. Hun får tilbake taleevnen, g nå vil hun prøve å formidle sine historier. Viola får gran gran til å lære henne å lage masker. De skal likne på personer fra bildene i morens etterlatte koffert. Det er én ting Viola og Gran gran må få klarhet i. Hvem var egentlig viola mor? Og etter hvert går sammenhengen opp for dem. Violas mor som het Lucie, var barnebarnet til Charity, hun som fødte et pikebarn første gangen lille Granada var med Polly.

Nok en bok om livet i sørstatene og de enorme forskjellene mellom hvite og svarte, herskap og slaver, faenskap og det å holde ut..... kan fortsatt ikke noe for at slike romaner fascinerer og provoserer meg, får så lyst til å reise tilbake i tid og bli menneskerettsadvokat!!! Og sitte sammen med de sterke kvinnene i slavekvarteret og lære alt de kan... tror jeg har levd tidligere og vært borti noe av det der....

Gran Gran er tidigere slave og gammel. Hun er utstøtt av samfunnet, men en dag kommer Violet inn i livet hennes under dramatiske omstendigheter. Violet er i sjokk etter et tragisk tap, og snakker ikke lenger, men hun er levende interessert i Gran Grans historier fra slavetiden. Så Gran Gran forteller om tante Sylvie, Silas, Lille-Lord, Charity, herren, fruen og ikke minst om Polly Shine som endret alt.

En rørende historie fra både før og etter slavetiden. Boka får en ekstra dimensjon av forfatterens kommentar. Vel verdt å lese.

En fantastisk bok som griper tak i sjelen din og fillerister den!

En rörande, intensiv och varm berättelse från slavtidens amerikanska sydstater. Ibland lite svårfångad så jag har fått läsa om ett par stycken för att hänga med i berättelsen, men jag kan verkligen rekommendera denna bok till dig som ännu inte har läst den.

Enda en bok om slaveri i sørstatene ...

Jonathan Odell er født og oppvokst i Mississippi, kan jeg lese på bokas smussomslag. Byen bar preg av segresjon og rasisme under hans oppvekst, og han var selv aktiv i borgerrettsbevegelsen. Odell debuterte med romanen "Rge View from Delphi" i 2005. Hans andre roman - "The Healing" - er den første som er oversatt til norsk.

I bokas åpningsscene befinner vi oss i 1933, mange år etter at slaveriet ble opphevet i USA. Like fullt lever rasismen i beste velgående, og med den en inngrodd tro på at de fargede var mindre verdt, mindre begavet, ja mindre berettiget til de samme godene som landets hvite befolkning. Gran Gran er en aldrende kvinne, og det er hun som forteller historien om sin egen fortid til foreldreløse Violet. Med ett er vi tilbake i 1847 ...

Fruen på plantasjen mister sitt barn og etter dette skal ingenting bli det samme ...

"Det var da fruen omsider gikk fra vettet. Først ville hun at lille Rubine skulle piskes, og at de skulle helle salt i sårene, for hun var sikker på at jenta hadde smittet datteren. Men hun ombestemte seg fort. Det var tydelig at hun ikke kunne få seg til å skade Beckys venninne. Fru Amandas desperate leting etter noen å skylde på førte henne omsider til ektemannen. Hun forbnnet ham både natt og dag og kylte porselensserviset i veggene. Da herr Ben fikk tilsendt beroligende medisiner, svelget hun alt hun fikk fatt på. Det påsto i hvert fall de som jobbet oppe i huset." (side 21)

I sorgen etter datterens død tar fru Amanda fra en av negerslavene hennes nyfødte barn. Dette for å kompensere for sitt eget tap. At en annen mor er fra seg av sorg for å miste sitt barn, enser hun ikke. Fru Amanda kaller barnet Granada, og Granada vokser opp i noe mellom de hvite og de fargede. Hun slipper unna det harde arbeidet på gården, men fratas samtidig sine røtter. For ikke er hun et menneske med de hvites rettigheter, og ikke hører hun skikkelig hjemme blant dem som skulle ha vært hennes egne. Fruen dresser henne opp i kjoler, og slik blir hun en slags dukke som fruen leker seg med for å døyve smerten etter tapet av sin egen datter.

Ute blant slavene herjer det en sykdom som de hvite er overbevist om bare kan ramme de fargede. En periode er det fare for at hele besetningen med slaver kan komme til å stryke med, inntil herr Ben beslutter å kjøpe slavekvinnen Polly Shine, helbrederen. Polly er svært annerledes de fleste slaver Granada og de andre har møtt. Her ser de en sterk kvinne som stiller krav, og ikke bare det: herr Ben synes til og med å ha respekt for henne. Herr Ben har for øvrig lenge sett med fortvilelse på sin kones dyrking av Granada, og han beslutter at Granada skal bli Pollys nye lærling. Dermed tar Granadas liv en helt ny vending. Hun får ikke lenger oppholde seg i herskapshuset, og hun er full av indignasjon over sin nye skjebne.

Det er ikke bare Granada som er mistenksom og fientlig innstilt overfor Polly. De fleste slavene på plantasjen er overbevist om at Polly driver med voodoo, og følger henne med haukeblikk for å avsløre at hun egentlig driver med trolldomskunster. Men Polly er en klok og snarrådig kvinne som vet å utnytte sine kunnskaper, og etter hvert skal dette få stort betydning spesielt for Granada ...

"Helbrederen" er enda en roman om slaveri i Sørstatene på 1800-tallet, og selv om historien denne gangen er helt annerledes enn den vi for eksempel får høre i Hillary Jordans "Mississippi", opplever jeg at dette er den av disse bøkene som er minst spennende. Kanskje har jeg rett og slett bare nådd et metningspunkt mht. romaner av denne typen? Der i det minste bøker om de svartes situasjon, som "Barnepiken" og "Bienes hemmelige liv" har et slags politisk budskap som apellerte til meg, opplevde jeg "Helbredelsen" som temmelig tam og klisjéfylt og uten egentlig noen nerve. Og så kjenner jeg at jeg blir nokså lei av å forholde meg til at slavene snakker bredt østkantdialekt i den norske oversettelsen, mens herrefolket snakker riksmål. Jeg synes boka fortjener terningkast fire - i det nedre skiktet av skalaen - som uttrykk for en leseopplevelse helt på det gjennomsnitlige. Da har jeg lagt vekt på bokas språklige kvaliteter. Dette er imidlertid en bok som mange har ulike oppfatninger av, og nedenfor har jeg derfor linket til andre omtaler av boka i bloggomtalen min av den.

Fin bok om sørstatene

Leste denne i påska, men glemte den helt ut når jeg skulle fortelle en kollega hva jeg hadde lest i ferien. Det sier vel kanskje nok om boka?

Boka handler om livet på Setterfield-plantasjen hvor fru Amanda mister sin eneste datter av kolera. I sin sorg knytter hun seg til et nyfødt slavebarn som hun gir navnet Granada. Granada blir behandlet som et tidsfordriv for fruen i huset og er uvitende om sin egentlige opprinnelse. En dag dukker Polly Shine opp og ting begynner å skje...

Hadde ganske høye forventninger om denne boka etter å ha lest at den ble sammenlignet med
barnepiken og missisippi , som omhandler samme tema. Var ikke i nærheten engang, langdryg og kjedelig, historien fenget meg ikke på noe punkt i boka, en lettelse å lukke igjen boka. Glad jeg lånte denne på bibliotekt og ikke kjøpte den....