Viser 1 til 10 av 11 omtaler

Jeg likte den, selvom jeg synes det tok litt vel av fantasimessig, og denne Polly Shine var noe uklar og selvmotsigende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nok en bok om livet i sørstatene og de enorme forskjellene mellom hvite og svarte, herskap og slaver, faenskap og det å holde ut..... kan fortsatt ikke noe for at slike romaner fascinerer og provoserer meg, får så lyst til å reise tilbake i tid og bli menneskerettsadvokat!!! Og sitte sammen med de sterke kvinnene i slavekvarteret og lære alt de kan... tror jeg har levd tidligere og vært borti noe av det der....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gran Gran er tidigere slave og gammel. Hun er utstøtt av samfunnet, men en dag kommer Violet inn i livet hennes under dramatiske omstendigheter. Violet er i sjokk etter et tragisk tap, og snakker ikke lenger, men hun er levende interessert i Gran Grans historier fra slavetiden. Så Gran Gran forteller om tante Sylvie, Silas, Lille-Lord, Charity, herren, fruen og ikke minst om Polly Shine som endret alt.

En rørende historie fra både før og etter slavetiden. Boka får en ekstra dimensjon av forfatterens kommentar. Vel verdt å lese.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En fantastisk bok som griper tak i sjelen din og fillerister den!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En rörande, intensiv och varm berättelse från slavtidens amerikanska sydstater. Ibland lite svårfångad så jag har fått läsa om ett par stycken för att hänga med i berättelsen, men jag kan verkligen rekommendera denna bok till dig som ännu inte har läst den.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Enda en bok om slaveri i sørstatene ...

Jonathan Odell er født og oppvokst i Mississippi, kan jeg lese på bokas smussomslag. Byen bar preg av segresjon og rasisme under hans oppvekst, og han var selv aktiv i borgerrettsbevegelsen. Odell debuterte med romanen "Rge View from Delphi" i 2005. Hans andre roman - "The Healing" - er den første som er oversatt til norsk.

I bokas åpningsscene befinner vi oss i 1933, mange år etter at slaveriet ble opphevet i USA. Like fullt lever rasismen i beste velgående, og med den en inngrodd tro på at de fargede var mindre verdt, mindre begavet, ja mindre berettiget til de samme godene som landets hvite befolkning. Gran Gran er en aldrende kvinne, og det er hun som forteller historien om sin egen fortid til foreldreløse Violet. Med ett er vi tilbake i 1847 ...

Fruen på plantasjen mister sitt barn og etter dette skal ingenting bli det samme ...

"Det var da fruen omsider gikk fra vettet. Først ville hun at lille Rubine skulle piskes, og at de skulle helle salt i sårene, for hun var sikker på at jenta hadde smittet datteren. Men hun ombestemte seg fort. Det var tydelig at hun ikke kunne få seg til å skade Beckys venninne. Fru Amandas desperate leting etter noen å skylde på førte henne omsider til ektemannen. Hun forbnnet ham både natt og dag og kylte porselensserviset i veggene. Da herr Ben fikk tilsendt beroligende medisiner, svelget hun alt hun fikk fatt på. Det påsto i hvert fall de som jobbet oppe i huset." (side 21)

I sorgen etter datterens død tar fru Amanda fra en av negerslavene hennes nyfødte barn. Dette for å kompensere for sitt eget tap. At en annen mor er fra seg av sorg for å miste sitt barn, enser hun ikke. Fru Amanda kaller barnet Granada, og Granada vokser opp i noe mellom de hvite og de fargede. Hun slipper unna det harde arbeidet på gården, men fratas samtidig sine røtter. For ikke er hun et menneske med de hvites rettigheter, og ikke hører hun skikkelig hjemme blant dem som skulle ha vært hennes egne. Fruen dresser henne opp i kjoler, og slik blir hun en slags dukke som fruen leker seg med for å døyve smerten etter tapet av sin egen datter.

Ute blant slavene herjer det en sykdom som de hvite er overbevist om bare kan ramme de fargede. En periode er det fare for at hele besetningen med slaver kan komme til å stryke med, inntil herr Ben beslutter å kjøpe slavekvinnen Polly Shine, helbrederen. Polly er svært annerledes de fleste slaver Granada og de andre har møtt. Her ser de en sterk kvinne som stiller krav, og ikke bare det: herr Ben synes til og med å ha respekt for henne. Herr Ben har for øvrig lenge sett med fortvilelse på sin kones dyrking av Granada, og han beslutter at Granada skal bli Pollys nye lærling. Dermed tar Granadas liv en helt ny vending. Hun får ikke lenger oppholde seg i herskapshuset, og hun er full av indignasjon over sin nye skjebne.

Det er ikke bare Granada som er mistenksom og fientlig innstilt overfor Polly. De fleste slavene på plantasjen er overbevist om at Polly driver med voodoo, og følger henne med haukeblikk for å avsløre at hun egentlig driver med trolldomskunster. Men Polly er en klok og snarrådig kvinne som vet å utnytte sine kunnskaper, og etter hvert skal dette få stort betydning spesielt for Granada ...

"Helbrederen" er enda en roman om slaveri i Sørstatene på 1800-tallet, og selv om historien denne gangen er helt annerledes enn den vi for eksempel får høre i Hillary Jordans "Mississippi", opplever jeg at dette er den av disse bøkene som er minst spennende. Kanskje har jeg rett og slett bare nådd et metningspunkt mht. romaner av denne typen? Der i det minste bøker om de svartes situasjon, som "Barnepiken" og "Bienes hemmelige liv" har et slags politisk budskap som apellerte til meg, opplevde jeg "Helbredelsen" som temmelig tam og klisjéfylt og uten egentlig noen nerve. Og så kjenner jeg at jeg blir nokså lei av å forholde meg til at slavene snakker bredt østkantdialekt i den norske oversettelsen, mens herrefolket snakker riksmål. Jeg synes boka fortjener terningkast fire - i det nedre skiktet av skalaen - som uttrykk for en leseopplevelse helt på det gjennomsnitlige. Da har jeg lagt vekt på bokas språklige kvaliteter. Dette er imidlertid en bok som mange har ulike oppfatninger av, og nedenfor har jeg derfor linket til andre omtaler av boka i bloggomtalen min av den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Leste denne i påska, men glemte den helt ut når jeg skulle fortelle en kollega hva jeg hadde lest i ferien. Det sier vel kanskje nok om boka?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boka handler om livet på Setterfield-plantasjen hvor fru Amanda mister sin eneste datter av kolera. I sin sorg knytter hun seg til et nyfødt slavebarn som hun gir navnet Granada. Granada blir behandlet som et tidsfordriv for fruen i huset og er uvitende om sin egentlige opprinnelse. En dag dukker Polly Shine opp og ting begynner å skje...

Hadde ganske høye forventninger om denne boka etter å ha lest at den ble sammenlignet med
barnepiken og missisippi , som omhandler samme tema. Var ikke i nærheten engang, langdryg og kjedelig, historien fenget meg ikke på noe punkt i boka, en lettelse å lukke igjen boka. Glad jeg lånte denne på bibliotekt og ikke kjøpte den....

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Vidar RingstrømLeseberta_23Frode TangenFriskusenNorahAnne-Stine Ruud HusevågLisa Chatur VestbyPiippokattaAliceInsaneElisabeth SveeLinda NyrudKristine LouiseHilde H HelsethJan Arne NygaardNicolai Alexander StyveBeathe SolbergTone Maria JonassenDressmyshelfKirsten LundHilde Merete GjessingGodemineMarteMetteTanteMamieHarald KToveJarmo LarsenDemeterKarin BergVegardEvaEileen BørresenSigrid NygaardFrivilligsentralenMonika SvarstadMorten MüllerMads Leonard HolvikTone NorenbergTorill Revheimsiljehusmor