Jeg elsker disse bøkene og synes de er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearn, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ikke hans beste, synes jeg, til det blir for mange hendelser og mytologier uten indre sammenheng trykket inn på liten plass. Men fortellergleden og overskuddet og språket og humoren gjør at det er umulig å ikke like det. :-)