I utgangspunktet veldig oversiktlig - i hvert fall tematisk - bok om kunsthistoriens tilstand og veien framover. Men det synes veldig at den har to forfattere med forskjellig stil. De inndrømmer det selv i innledningen, men for meg gjør det noe med leseropplevelsen fordi én av dem skriver ganske greit og tydelig mens den andre ser ut til å være allergisk for punktum... setninger om Hegels filosofi som går over en kvart side er bare til å gi opp. Kapitlene om Panofsky, Wölfflin og andre av de mest kjente kunsthistorikerne var derimot litt enklere å fordøye.