Dette er ikke noveller og heller ikke dikt, selv om noen av fortellingene kan virke som de er mer det siste. Jeg får ikke tak i hva forfatteren vil fortelle, om det er et budskap eller bare lek med ord og metaforer jeg ikke forstår. Det virker som det er et ønske om å være dyp og poetisk uten at jeg synes det lykkes. Der er noen fantastiske formuleringer, som det aller første avsnittet. Hadde store forventninger etter å ha frydet meg over en av fordatterens nyere bøker, men slår fast at denne boken fra tidlig i forfatterskapet ikke når opp og at Dahle har utviklet seg til det bedre gjennom karrieren.