Bokelskere.no

Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så gla i Jack Reacher ,vet ikke helt hvorfor , men spenningen er der hele tiden, mange bøker i serien ,og jeg blir ikke lei ,opplever det så troverdig -the american way -- og Joe er bare en person jeg ville invitert med på en lannng skitur i jotunheimen Det tror jeg han ville sette pris på ---og oppleve nøkkelsystemet til Turistforningen---hvis han trengte det til siden mener jeg!

" Armstrong tok seg på en skinnjakke over genseren og gikk ut bakdøren. Vinden rufset ham i håret, og han lukker glidelåsen på jakken mens han gikk til porten. To skritt før han rakk dit, ble han fanget opp i kikkertsiktet.[…] mannen med øyer mot kikkertsiktet var bare 115 meter fra porten på baksiden av Armstrongs hus. Han visste det helt nøyaktig, for han hadde akkurat sjekket avstanden med en lasermåler. […]Armstrong nådde fram til porten. Han sluttet å gå. Hundre og femten meter unna kunne mannen med kikkertsiktet mot øye bare bevege riflen ørlite mot venstre, helt til han hadde målet nøyaktig i sentrum. Han holdt pusten. Trakk fingeren bakover så det ikke lenger var noen slakk i avtrekkeren. Så klemte han den helt inn.[…] Kulen brukte en brøkdel over fire tideler av et sekund på å forflytte seg de hundre og femten meterne. Den traff Armstrong med et vått dunk høyt i pannen.» Uten svik

Forlaget skriver:

Secret Service har gitt Jack Reacher i oppdrag å drepe USAs visepresident.
Det de ikke har fortalt ham, er at hensikten er å teste hvor effektivt sikkerhetsopplegget rundt visepresidenten er. Reacher kan dette gamet, han er rask, smart og anonym - den perfekte snikmorder. Det han ikke vet, er at en gruppe attentatmenn allerede har planlagt å ta visepresidenten av dage. De er superprofesjonelle, men de har oversett ett viktig element: Jack Reacher.

"Uten svik", Lee Childs sjette bok om den tidligere militærpolitimannen Jack Reacher, har, som så mange av Reacher-bøkene, et spennende premiss: Etter et mislykket drapsforsøk på Brook Armstrong, en tidligere anonym politiker som nå overraskende er et valg og et hjerteslag unna presidentembetet, blir Jack Reacher kontaktet av Secret Service-agenten M.E. Froelich.

Hun ønsker at han skal forsøke å penetrere forsvarsverkene Secret Service har rundt visepresidenten, slik at de bedre kan forberede seg på de økende truslene mot den ferske visepresidentkandidaten. Reacher er i Atlanta, ikke særlig hipp på å bli involvert, men lar seg overtale. Delvis fordi Froelich er eksen til Joe, storebroren som ble drept år tidligere.

Reacher kaster seg ikke ut i oppgaven uten å komme til bunns i hva årsaken er, og Froelich er ikke vond å be. Hun forteller ham det hun vet, om drapsforsøket, om trusselbrevet som ble funnet på et av kontorene hos Secret Service, og hennes mistanker om at muldvarp i organisasjonen sannsynligvis samarbeider med den som ønsker å ta livet av Armstrong.

Reacher går i gang med oppdraget. Og han finner flere hull i forsvarsverkene. Pragmatisk som han er, ber han Froelich om å avlyse visepresidentens offentlige tiltredener, eller begrense dem kraftig. Men det lar seg ikke gjøre. Visepresidenten er tross alt en politiker, og selv om han aldri har vært ærgjerrig til å ønske å være noe mer enn representant for staten sin, har utnevnelsen tent gløden i ham. Det betyr at han heller vil gå ut og hilse på folk og kysse babyer og risikere livet, enn å sitte bak flere lag med væpnede Secret Service-agenter.

Dermed blir oppdraget tofoldig; beskytte Armstrong og spore opp drapsmannen/drapsmennene. Det er lettere sagt enn gjort.

"Uten svik" er helt fantastisk. Til den ikke er det. Problemet, som først dukker opp på slutten, har å gjøre med skurkenes motivasjon. Den er temmelig overfladisk for å si det mildt. Det skuffer stort og tar boka fra å være en som absolutt fortjener en sterk femmer, til å være en som ikke knapt bør få en firer.

Anbefales med forbehold.