Jeg ble med forfatterens kanin ned til et forvridd eventyrland av fornedrelse og ondskap på både personlig og kommunalt nivå. Sammenfatningsvis er det som å drikke piss med en lett aroma av hvitløk. En spennende analyse av et kinesisk feilslått politisk system, men bokas største prestasjon er at du sitter igjen med en smak av hvitløk uten at det gir akutte brekningsfornemmelser. Smaken er rett og slett ganske god. Det burde ikke være mulig.
Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.