Viser 1 til 6 av 6 omtaler

Bernhard Borge, som var forfatterens pseudonym, er også bokas forteller. En i Borges vennekrets, har kjøpt en hytte. Den ligger øde til i tett skog, og den sies å være hjemsøkt. Like ved hytta ligger Blåtjern, og der har flere mennesker begått selvmord. Alle hadde tilknytning til hytta. Werner sies å ha nerver av stål og betong, og han belager seg på en måneds hyttetur for å lese og jakte. Dessverre havner også han i tjernet.

Seks av vennene hans, som består av blant annet Borge og Werners søster, reiser til den øde hytta for å finne ut av det hele. Det blir ikke akkurat en lystig opplevelse.

En kjent klassiker, som også har blitt filmatisert flere ganger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vogt dig, barn, for tjernets strømme.
Farligt, farligt der at drømme!
Nøkken lader som han sover;
liljer leger ovenover...

Endelig fikk jeg somlet meg til å lese denne berømte norske grøsseren. Har både sett filmen og hørt historien som hørespill fra NRK Radioteatret, men å lese boken selv gav mer inntrykk av å ha Bernhard Borge sittende like ved og hviske hele historien i øret på meg. Lenge leve sagnet om De Dødes Tjern!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Fantastisk bok fra ordmester og sjakkfantast Andre Bjerke,en av mine absolutte favoritter. Denne boken får nesten en 6 av meg. Boken har ett herlig språk,sitrende uhygge og ett persongalleri som det er en fryd å lese om.Denne boken klatrer høyt opp på listen over norske klassikere. Det som trekker ned for min del er at den er for kort.Leste den i ett jafs:)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"De dødes tjern" av Andre Bjerke har stått på leselisten min en stund. Jeg synes det var på høy tid at jeg leste en norsk klassiker, til en forandring. Jeg kan si at jeg slett ikke ble skuffet. Boken har en mørk, mystisk atmosfære med fokus på psykologiske skildringer. Til tross for dette, så er det også innslag av humor.

Historien handler om en gjeng med ungdommer som bestemmer seg for å dra på en hyttetur etter at en venn av dem forsvinner på et mystisk vis. Vennen deres hadde tilbrakt tid på hytten før han forsvant. Gjennom oppholdet deres i hytten, prøver vennegjengen å finne en logisk forklaring på hva som kan ha skjedd med vennen deres.

Historien har en rekke artige og interessante karakterer som jeg ikke kunne unngå å like, spesielt hovedpersonen Bernhard. Jeg likte måten han ved flere anledninger forsøkte å resonnere seg fram til en naturlig løsning på mysteriet, uten å lykkes. Andre ganger prøvde han å kamuflere frykten for det ukjente, ved å bruke humor. Han var med andre ord en karakter som flere ganger fikk meg til å trekke på smilebåndet. Selve løsningen på mysteriet overrasket meg. I begynnelsen fikk jeg inntrykk av at det var noe overnaturlig som lå bak vennens forsvinning, men forfatteren klarer til slutt å presentere en naturlig og logisk løsning som forbløffet meg, spesielt siden han tar i bruk Sigmund Freuds psykoanalyse. Jeg følte meg nesten ført bak lyset, men på en positiv måte. Anbefales til alle som er ute etter en god krimroman i påsken.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg hørte radioteateret sin versjon av denne. Forsåvidt mitt første møte med radioteateret. Syns boka var veldig spennende, og jeg ble kjapt ferdig med den, men jeg likte ikke slutten. Det ødela endel for mitt helhetsinntrykk. Jeg likte godt lydeffektene denne versjonen hadde og at man hører samtalene :)
Lurer på om jeg kanskje ville likt boka bedre hvis jeg hadde lest den selv, istedet for å høre den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En hyttetur kan være litt vel spennende!

En ung mann er forsvunnet. Søsteren hans tar med seg vennegjengen og drar til Daumannshytta som broren hennes har pusset opp og holdt til i de siste dagene før han forsvant. Spor leder til tjernet. Tok han selvmord eller ligger det mer bak? Daumannshytta og tjernet deler en forferdelig vandrehistorie. Et gjenferd har visstnok tatt bolig i hytta (som også var tidligere eier av den for 100 år siden) og oppfordrer besøkende til å drukne seg i tjernet. Vennegjengen får en uhyggelig sak å løse.

Hvorfor jeg kaller De dødes tjern for min ultimate påskegrøss? Fordi boka har alt en påskegrøss må ha, i hvert fall for min del. En god mordmysterie, herlig persongalleri, uhygge, ekkel atmosfære, litt humor og ikke minst, spenning! Og De dødes tjern har faktisk alle disse ingrediensene og ikke en eneste side er kjedelig! Og jeg kan lese denne boka mange ganger og storkose meg like mye hver gang fordi boka har undertoner og småting som jeg legger merke til på ny hver gang jeg leser den. Det er herlig!

Konseptet går heller aldri ut av mote. Det er uhyggelig og ekkelt, men samtidig frydefullt på samme tid. Har alltid drømt om en gammeldags hytte langt ute i skogen som jeg kan være i for å være litt alene. Rømme fra sivilasjonen, men kjenner jeg meg selv rett så ville jeg ha skremt meg selv i hjel. Er ikke mørkredd, husredd, men langt inne i skogen etter mørkets frembrudd hadde jeg nok skremt meg selv for den minste ting...Men morsomt å bli litt skremt nå og da også. Le litt av sin egen dumhet. Det er vel derfor jeg liker grøss, skrekk og krim så godt. Det er sunt å le litt av sin egen nervøsitet.

Har også lest andre verk av André Bjerke som; Døde menn går i land og Skjult Mønster. Likte begge to veldig godt, spesielt Døde menn går i land, men det er noe ekstra spesielt med De dødes tjern som er og blir mesterverket til Bjerke for min del. Det har det lille ekstra.

De dødes tjern er en uhyggelig kriminalroman som får deg til å grøsse. Til tross for sin mesterlige uhygge, byr den også på en god del humor og hverdagsintriger. Ingen moderne kriminalroman kan måle seg med De dødes tjern.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Sist sett

Mats L.Harald KHanne MidtsundAlice NordliToveHelge-Mikal HartvedtWenche VargasIreneleserWencheTor-Arne JensenKirsten LundCathrine PedersenTorill RevheimJørgen NEivind  VaksvikHanneRufsetufsaTanteMamiePiippokattaJoannJoakimKjersti SVibekeEllen E. MartolElisabeth SveeKjell F TislevollMads Leonard HolvikGro-Anita RoenMalinChristofferJulie StensethVannflaskegretemorRandiAStig TAnne Berit GrønbechTone SundlandBeathe SolbergSynnøve H HoelStine Sevilhaug