Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Denne boka var underlig fin. Og rar. Mer underlig. Det skjer ikke voldsomt mye, men handlingen drives likevel fremover av gode skildringer og hendelser i personens liv. Jeg liker veldig godt hvordan naturen skildres i boka. Den kan jo faktisk til dels fremstå litt inspirert av Per Pettersons «ut å stjæle hester» som det faktisk refereres en del til, dog må jeg si at den er mer spennende å følge. Mer handling. Måten Høyer skriver på gjør meg alltid (lest flere) noe usikker på om det er metaforer eller om det hele bare er veldig surrealistisk, kanskje en salig blanding. Jeg liker det godt!
En perle av ei bok! Jeg forelsket meg både i språk og innhold. Høyer skriver så poetisk at det er til å bli rørt av, og innimellom handlingen kommer det perler med livsvisdom på rekke og rad. Jeg liker måten forfatteren veksler mellom, og nærmest likestiller, luftige og eksistensielle tankespinn med beskrivelser av trivielle arbeidsoppgaver på Cubus: Begge deler kan leses med filosofisk dybde.
En noe spesiell bok, som kanskje ikke er for alle. Gripende, morsom, mørk og fengende.
Beste leseopplevelsen min så langt i år!
Den navnløse hovedpersonen har flyttet med hunden sin til eksmannens lille hytte i Aurskog Høland. Hun får jobb på Cubus, går på pub med Hans og inviteres til nabogården hver søndag.
Problemet er at hun ikke liker folk overhodet...
Så er det hytta som lukter, og det er krafsende lyder i både vegger og gulv, men så venner man seg til alt, eller?
På tross av alt dette klarer hun å fungere ganske greit, men etter at en av bygdas kvinner dør mens hovedpersonen er til stede endrer alt seg.
Høyer har en særegen penn, og dette er nok ikke litteratur for alle, men jeg likte boka.
En bok det tar litt tid å komme inn i forfatterens skrivemåte. Litt merkelig, men etter hvert artig og underholdende.
Sist sett
