Bokelskere.no

Lydbok. Dette er forfatterens andre roman og hun leverer. Historien om Peder gjør størst inntrykk på meg. Jeg tror dere som liker Trude Teiges bøker også vil like denne godt.

Sonja Holtermann "Frostgraven"

Ira Torgrimsson, del 2. En barnehjemsgutt forsvinner sporløst i Oslo. En mann blir bundet til et tre og henrettet med et skudd i brystet. En tenåringsjente blir dopet, voldtatt og blir liggende i koma. Alt henger sammen, og når journalist Ira Torgrimsson undersøker et narkotikabeslag, begynner hun uvitende å nøste opp gamle hemmeligheter som ender i en kamp på liv og død.

Dette er Sonjas andre bok, og etter den lovende debuten så jeg frem til denne. Igjen er det journalisten Ira Torgrimssen som er hovedpersonen i boka. Hun har fått ansvaret fosterstesønnen Kevin siden forrige bok. Nå oppdager hun at hun er gravid, men vet ikke med hvem!
Denne boka har to historier som går parallelt. En i fortid og en i nåtid. I den eldre deler møter vi Preben, og handlingen foregår under 2. verdenskrig, og tiden etterpå. I delen fra nåtiden, blir Ira personlig involvert i. Disse to sakene blir etter hvert flettet sammen.
Forfatteren har tatt flere steg fremover siden debuten, dette er ei god bok. Etter hvert som jeg leste, gikk sidene av seg selv. Jeg likte spesielt godt historien fra krigen, og det som skjedde rundt den beryktede fangeleiren Falstad, og også at Ira samtidig har en tendens til å være der det skjer.
Denne boka anbefaler jeg glatt videre, det er ei bok som holder spenningen oppe til siste side, med greie, korte kapitler. Boka er både lest og lyttet til.
Boka er fra egen bokhylle.
Terningkast 5

Ein ting som slår meg etter å ha lest denne boka er: kvifor har eg ikkje høyrd om denne forfattaren før? Boka er spennande, og heldt meg fengsla til siste side.

Ira Torgrimsson er krimjournalist og snublar rett inn i ein alvorleg forsvinningssak når kameraten til fostersonen hennar forsvinn sporlaust. Ira blir snart oppslukt i saka, og brukar alle krefter på å finne fram til sanninga. Her er fortid og notid tett knytta saman, og historia strekk seg heilt tilbake til krigens dagar.

Ira Torgrimsson

Dette var krim av høy klasse, gripende og medrivende. Og sidene flyr unna i rekordfart, slik skal en god krim være!

Det er artig når man plukker opp en bok man ikke har forventninger til og den viser seg å være god. Denne ble kjøpt fordi den var billig og fordi jeg hadde lest omtalene her på Bokelskere.no. Jeg skal ikke si noe om handlingen, da det ligger andre gode omtaler her, men jeg likte både historien og hovedpersonen godt og historien holdt meg fenget helt til siste slutt. Jeg håper Holterman har flere bøker om Ira på gang.

Godt skrevet krimbok :-)

Frostgraven har handling i fortid og nåtid. Vi blir kjent med lille Peder som er liten gutt under krigen. Han bor på Ekne i Nord-Trøndelag, like ved fangeleiren på Falstad. Peders mor er kjæreste med Hans som er tysk soldat. Mor blir gravid med Hans og får et barn som blir bortplassert etter krigen. Etter krigen ser Peder at Hans blir drept av en norsk motstandsmann og nabo; Eirik Husum, men ingen vil høre på Peder. Mor sier at Hans ble fraktet til Tyskland i en båt. Mor blir også syk og Peder blir plassert på spesialskole for evneveike på Ekne. Han blir hundset med og mobbet på det groveste fordi han er tyskerunge.

I nåtid møter vi journalisten Ira Torgrimsson (som også figurerte i Holtermans første bok Presteskapet). Ira bor sammen med sin tenåringsfostersønn Kevin, og jobber i avisa Dag og Kveld. Hun oppdager også at hun er gravid og vet ikke hvem faren er. Ira er i ferd med å rulle opp en stor barnevernssak hvor kompisen til Kevin er innblandet. Sondre får permisjon fra institusjonen på Skogn for å besøke Kevin en vinterferie. En nær venninne av Sondre fra institusjonen blir funnet halvdød på grunn av overdose i Oslo, og Sondre forsvinner.

Peder er nå en eldre mann og søker å finne ut av noe fra sin fortid. Hans historie har en forbindelse til hendelsene i nåtid, og en stygg sak rulles opp.

Sonja Holterman har skrevet en meget god krim, inspirert av faktiske hendelser på Falstad under og etter 2.verdenskrig. Falstad leir var kanskje Norges mest brutale fangeleir, og mange ble henrettet i Falstadskogen under krigen. Før og etter krigen ble bygningene brukt til anstalt og spesialskole for evneveike.

Dette en bok jeg knapt greide å legge fra meg. Stilen er ren, boka godt komponert og velskrevet, det er ikke noe overflødig prat og fyllstoff her. Karakterene er interessante, og jeg ser frem til å følge både Ira, politivennen Tommy og Kevin videre. Måten trådene flettes sammen er suveren. Jeg hadde mine mistanker om hvem forbryteren var, men måtte revurdere dette flere ganger underveis. Tematikken er også veldig interessant. I disse dager har også Skammens historie kommet ut, en bok om Norges mørke sider. Det som skjedde med mennesker som Peder og hans mor etter krigen er også en skamplett det er på høy tid å få mer bevissthet om. Vi vet en del om hva som har skjedd av overgrep på institusjoner, men skammen som henger igjen etter å ha vært på feil side under krigen, sitter i hos mange og er tiet i hjel, slik Holterman har vært opptatt av å belyse. Krimgenren er en utmerket måte å belyse slike temaer på. Enkelte episoder fra Peders barndom i boka er hjerteskærende. Men ifølge forfatteren var virkeligheten værre.

Frostgraven er en meget spennende og interessant krim, som jeg anbefaler på det sterkeste. Forfatteren viser med denne boka at man ikke trenger å skrive makaber parteringskrim med detaljerte voldskildringer for å skape spenning. Tvert i mot.

Jeg gir ikke alltid terningkast, men denne vil jeg gi en god FEMmer.

Mer HER

[Har du ikke lest Sonja Holterman`s første bok Presteskapet, så er det på tide å skaffe seg den, for nå er det ikke lenge til andre bok i serien om krimjournalisten Ira Torgrimsson kommer ut.

Da Presteskapet sluttet var Ira i startfasen til å kjempe om å få foreldreansvar for Kevin, så jeg antok at i neste bok ville dette prege den private delen av handlingen. Der tok jeg feil, når Frostgraven starter er Kevin heldigvis trygt etablert hos Ira. Bomben hun slipper på de første sidene er at hun er gravid, uten å være sikker på hvem som er faren.
Kevin har bodd på barnehjem, og en av historiene som spinnes igang er den om kompisen Sondre, som skal komme på besøk til Kevin i vinterferien. En aner at forholdene på barnehjemmet ikke er helt etter boken.
Flere spennende handlinger settes igang, og vi får mange hentydninger i begynnelsen. Alt er godt merket med tid og sted, så det er ikke forvirrende å følge med på handlingen.

Vi blir kjent med Peder som liten gutt i 1942. De er nærmeste nabo til en konsentrasjonsleir, og Peder, som er en utstøtt tyskerunge oppholder seg mye nær leiren. Den naive stemmen til Peder som liten, likte jeg veldig godt. Han beskriver fangedrakten som pysjamas, og undrer seg over de brutale "lekene" de gjør ute i snøen i bare pysjen. Det er hjerteskjærende å lese. En annen ting jeg synes hun får frem på en flott måte, er kjærligheten Ira har til både hennes eneste venn, den narkomane Lars og til Kevin.
Når en leser er det kjekt å oppdage hvordan ting henger sammen etterhvert, så jeg vil ikke røpe mer av handlingen. Boken holdt meg fengslet, og det var ikke snakk om å gjøre noe annet før jeg var i mål. Med spenning på hver side, interessant bakgrunnshistorie og troverdige karakterer, er dette krim på sitt beste.
]1

Vi møtte Ira Torgrimsson for første gang i forfatterens debutbok, Presteskapet. Nå er hun gravid og hun vet ikke hvem faren er. Er det seriemorderen som ble satt i fengsel i Presteskapet? Eller er det den andre mannen som hun lå med den samme uken?
Hun bor alene sammen med adoptivsønnen sin, Kevin – og i vinterferien skal de får besøk av barnehjemsgutten Sondre. Men like etter at Sondre kommer, forsvinner han og Ira legger ut på leting.
Parallelt fortelles historien om den unge Peder – som under krigen i Levanger ble vitne til at folk ble skutt i Falstadskogen. Han savner Hans – og mener bestemt at han så Hans bli skutt i skogen like etter krigen. Men alle nekter, og sier at Hans reiste tilbake til Tyskland. Han blir stemplet som evneveik og tyskerunge og blir plassert på Ekne skole for evneveike gutter.

Fortid og nåtid knyttes sammen etterhvert som historien går sin gang i boka, og løsningen på dagens krimgåte kan være å finne igjen fra krigens dager…

Sonja Holterman har utviklet seg fra bok nummer en. Den var, som jeg skrev i min anmeldelse, noe treg i starten og litt vanskelig å bli fanget av historien – mens denne har spenning helt fra begynnelsen.
Dessverre havner den i en del krimromanklisjèfeller: kvinnelig journalist med et turbulent privatliv, klarer (selvfølgelig) ikke å holde seg borte fra politiets arbeid og unngår til og med å melde fra til politiet om helt vesentlige ting fordi hun tror hun vet svaret allerede… (noe som selvsagt viser seg å være feil). Dette er en bok som samler seg i mengden helt grei krim, god tidtrøyte for å slappe av med lett krim – men den gjør seg ikke spesielt bemerket i mengden krimromaner på markedet. Men det er godt å se Holtermans utviklingen innen skrivingen, og jeg ser frem til mer arbeid fra hennes side hvis utviklingen fortsetter.

Les alle mine bokanmeldelser på ritaleser.com