Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Kjersti Anfinnsen er en spennende forfatter. Etter å ha lest "De siste kjærtegn", fikk jeg lyst til å lese mer av henne. Jeg har begynt på hennes romandebut, "Det var grønt". Hovedpersonen i boka jobber som tannlege, men lever ellers et ensomt og isolert liv i en leilighet i sjette etasje av en høyblokk i byen.. Hjernen hans liker ikke mennesker og forandringer sier han. Han adopterer likevel en katt fra dyrebeskyttelsen uten å vite om han liker å leve med katter. Katten får navnet "Styggen". En dag dukker sønnen hans på elleve år opp og vil ha kontakt. Sakte men sikkert endres livet hans. Forfatteren har godt språk og fine beskrivelser. Flott debut!
Herlig roman, som er både trist og veldig glad! For det første så var det noe fascinerende med de veldig lange setningene, bare avbrutt av og til med komma. Det ble noe intenst og levende når jeg leste.
Videre var boka veldig god på beskrivelsene til hovedpersonen, helt i fra sitt totalt ensomme liv, og til hans elleveårige sønn kom inn i livet hans. Hvordan han endret tenkemåte, oppførsel, følelser og alt, helt ubevisst.
Boka var kort, bare drøyt 100 sider, og jeg ble ferdig på to korte kvelder. Det bidrar også til en litt mer intens følelse av handlinga. Veldig artig å bli kjent med hovedpersonen og sønnen, og samtidig se hvordan hovedpersonen bli mer kjent med seg selv. Han oppdager stadig nye ting fra sin egen barndom og historie som gjør at han blir mer trygg på seg selv, og som forklarer mye om hvorfor ting er som de er.
Anbefales absolutt til alle som er glade i korte bøker, glade historier, litt tristhet, familie, og en god lesestund!
Sist sett
