Bokelskere.no

Vi vet jo hva som skjedde. Likevel klarer Erika Fatland å vise terrorangrepet 22. juli i et nytt perspektiv. Boka er grusom, men god å lese. I noen kapitler trekker hun paralleller til andre terrorangrep og gir oss den faglige vinklingen, men størstedelen av boka forteller ofrenes historier. Det fortelles med varme og ekte innlevelse, både om menneskene de var før terrorangrepene og om hvordan livet ble etterpå, enten for de som overlevde eller for de pårørende.

Dette er den mest lesverdige av dei tre 22.juli-bøkene eg har lese. Ifølge bokmeldaren i Morgenbladet er det ein veikskap ved boka at den manglar eit hovudfokus. Eg vil sei at dette snarare er ein styrke. Medan Aage Storm Borchgevink i den mest omtalte 22.juli-boka i haust, En norsk tragedie, i all hovudsak fokuserer på ABB sin barndom og bakgrunn, har Fatland si bok eit langt breiare perspektiv. Det er særskilt verdifullt å lesa om Fatland sine møte med dei etterlatne, og hennar skildring av hendingane på Utøya er dei mest fortetta og intense som er skrivne i ettertid av 22.juli. Denne lesaren sette også stor pris på presentasjonen av andre einsame ulvar som har begått terrorhandlingar dei siste åra.

Dag og Tid sin meldar av "Året uten sommer" meinte at dette er den boka om 22.juli som eignar seg best for omsetjing til andre språk, også fordi den opnar for fleire perspektiv enn dei andre bøkene om 22.juli. Det er ikkje vanskeleg å gje han rett.