Bokelskere.no

Roy Grace, Brighton

Denne hadde jeg store forventninger til da jeg er veldig interessert i temaet Menneskehandel og ønsker at så mange som mulig skal høre om dette.
Jeg ble veldig skuffet. Dette var kjedelige greier! Jeg leste den ferdig kun fordi jeg er interessert i temaet. Historien i seg selv er bra, men er skrevet ganske kjedelig og langdrygt.
God idé, dårlig utført!

Er alt lov for å redde sine nærmeste fra døden?

Lynn er en desperat mor som gjør alt for at datteren skal overleve. For å overleve må datteren, Caitlin, ha en ny lever og tiden hennes er i ferd med å renne ut. Hun blir gulere i huden og bare dårligere og dårligere. Moren hennes skjønner at noe må gjøres raskt, men ting skjer ikke over natten med tanke på at transplantasjonskøen er temmelig lang. Lynn og kjæresten til Caitlin er desperate etter å gjøre noe med det. For å få en fortgang i prosessen og kjæresten søker på nettet hvor de finner litt ut om svartemarkedet angående kroppsorganer. Der kommer de i kontakt med noen som kan skaffe Lynns datter en ny lever på kort tid til en viss sum. Men er de til å stole på?
Samtidig går det en sak på nyhetene om noen tenåringer som blir funnet på forskjelllig tidspunkt i havet utenfor Sussex. Likene som blir funnet mangler enkelte organer. Har de likene noe med svartemarkedet å gjøre eller er det bare tilfeldig funn?

Midt i disse sakene følger vi politietterforsker Roy Grace og teamet hans som jobber på spreng for å finne ut hvor disse likene stammer fra og om de er utsatt av den samme kriminelle liga eller ikke.

Peter James er ingen ukjent forfatter for min del. Jeg har i hvert fall lest en bok av ham: Levende Begravet, og jeg vet at han er populær i England. Han skriver meget detaljert og langt, og overlapper den ene historien etter den andre som til slutt flettes inn i hverandre. Det gjør han i hvert fall med Død i morgen. Død i morgen i forhold til Levende Begravet (begge med politietterforskeren Roy Grace), opplevde jeg som nevnt meget detaljert, og også noe langdrygt. Skal ikke sammenligne bøkene i hele innlegget, men må bare nevne at Levende Begravet hadde mer fart, spenning og det var vanskelig å legge fra seg boka, men Død i morgen slet jeg litt med for å være helt ærlig. Interessant plot, fletting i historiene, men syns ikke alle delhistoriene var like interessante og engasjerende. Men nok om sammenligningen.

Sånn som det er med mange bøker har Død i morgen sine oppturer og nedturer. Den har en stødig politietterforsker som er lett å bli kjent med. Man får vite hva slags mennesketype han er. Og boka har et godt og grunnleggende plot. Et plot som er dessverre et aktuelt tema den dag i dag. Et plot som folk egentlig ikke vil vite noe om. For det høres jo veldig hustre ut å drepe noen for så å stjele/ta organene deres. Det er groteskt. Og det er både modig og spennende gjort av Peter James å ta opp et slikt tema i en av krimbøkene hans. Men i og med det er et aktuelt tema, ganske mørkt og dystert tema sådan, så syns jeg han overkjører plottet med for mange detaljer og delhistorier at leseren, i hvert fall denne leseren, slet litt i enkelte deler. Da snakker jeg ikke om fæle detaljer og slike ting for det tåler jeg å lese, men syns han bruker unødvendig mange sider til å komme til poenget slik at slutten føles kvalt på en måte. Man skjønner ganske tidlig i boka hva som er fellesårsaken og forfatteren bruker unødvendig mange sider på å fleske på dramatikk. Det jeg prøver å si er at boka er 200 sider for lang, minst. Plottet burde ha vært strammet opp litt mer slik at det hadde blitt mer fortgang i handlingen.

Død i morgen er ikke den kjedeligste krimboka jeg har lest i år og heller ikke den verste. Jeg kommer definitivt til å lese mer av Peter James og følge politietterforsker Roy Grace videre, men ikke med det første. Akkurat nå er det andre bøker som frister mer.

PS: Pass på organene deres:)

Burde vært strammet inn. Boken er alt for lang.